hits

Kleint og nervepirrende.

  • 24.01.2018 - 14:49

Relatert bilde

Jeg har vurdert dette et par uker, men har alltid lagt tanken til side. Denne bloggen ble opprettet for et år siden, men har enda ikke hatt en spørsmålsrunde. Har man en blogg er det en uskreven regel at det skal publiseres en spørsmålrunde en gang i løpet av sin store karriere. 

Noe av grunnen til at tanken blir lagt til side gang etter gang er at jeg er litt redd for at det ikke skal komme et eneste spørsmål. Jeg har selv vært innom blogger å sett overskriften "Spørsmålsrunde" og nede ved kommentarfeltet står det "0 kommentarer". Selv om jeg hovedsakelig skriver for min egen del er det noen innlegg som man ønsker tilbakemeldinger, og dette er en av dem. 

Hvis det er noe dere lurer på enten det har med CRPS`en og gjøre, hverdagen, overfladiske ting, eller anntal sokker i skuffen min er det bare å legge igjen en liten kommentar nedenfor. Jeg er også åpen for større kommentarer og med caps lock fra start til slutt. Hvis det ikke er noe interesse for dette i det hele tatt, kan vi alle bli enige om at vi bare later som at dette innlegget ikke ble publisert å lever livene våres videre på samme måte som før. 

 

 

Uken som var, 01/2018

  • 08.01.2018 - 15:00

Akkurat nå.

Nå har akkurat Gudrun funnet plassen sin etter et par timer med effektiv jobbing med kampen mot hybelkaninene. Leiligheten ser litt bedre ut enn den gjorde på morgenen i dag, og hendene har tørket inn etter alt vannet og vaskemidlene som har vært i sving. Tanken om å vaske er, og kommer alltid til å være lettere enn den fysiske delen. 

Ukens høydepunkt. 

Denne uken har i bunn og grunn vært en fin uke. En god start på den nye året. Oppstart med behandling etter ferien og innkallingen til kognitiv kurset var "høydepunkter" denne uken, men det beste var å komme seg en tur på hytta denne helgen. Jeg tror både tobeinte og firbeinte hadde godt av å komme seg litt bort nå. Lade opp batteriene, og slappe litt ekstra av. For første gang på år og dag husket jeg kameraet så det vil komme flere bilder her etterhvert fra helgen. 

 

 

Ukens irritasjonsmoment. 

Denne uken kommer jeg ikke på noe spesielt som har vært noe irritasjonsmoment. Eller... Jeg er jo en person som til tider irriterer meg mye og alt så noe er det nok, men i dette sekund kommer jeg ikke på noe. 

Ukens mest leste innlegg. 

Julepynt til besvær. 

 

Ukens anbefaling.

Til jul fikk jeg boken til Kristin, #Bra nok som jeg fikk lest i helgen, og plutselig ble ikke ukens anbefaling så vanskelig som forrige uke. Den er aktuell, ærlig, og rett på, både når det gjelder hovedtemaet, og alle undertemaene som blir tatt opp. Jeg likte boken så godt at jeg sendte den hjem med mamma, selv om hun er en eldre generasjon. 

//Bildelink

 

Ukens sitat. 

Jeg skal være der når du gjør det bra når folk skåler for deg og du kommer hjem med seierspokalen løftet høyt, men jeg skal også være der når du snubler og får skrubbsår på knærne og krabber hjemover i rennesteinen for du er fortsatt like mye verdt for meg. 

@midnattspoesi , instagram. 

 

Uken som var, 52/2017

  • 01.01.2018 - 14:53

Akkurat nå. 

I skrivende stund er det ikke mye å beskrive. Kroppen er helt ferdig etter alt som har med julen og gjøre, og de siste batteriene jobber på spreng, mens resterende lader seg opp til alt det nye året har å komme med. En ting er sikkert. Jeg og senga skal ha et times tid sammen etterpå. Bare meg og den... 

 

Ukens høydepunkt. 

Jeg vet ikke om det er sosialt akseptabelt å skrive dette her, men et av ukens høydepunkter er at julen offisielt er over. Jeg elsker julen, men på grunn av refleksdystrofien kan det fort bli litt mye på en uke. Nyttårsaften var også et av ukens høydepunkter. Ingen alkohol, rolig feiring, god mat, og ikke minst en hund som ikke kunne brydd seg mindre om rakettene. Ellers har det vært et par koselige middager hos familie på både min og Håkon sin side. 

 

Ukens irritasjonsmoment. 

Ukens irritasjonsmoment er min egen kropp. Som jeg nevnte ovenfor er kroppen helt tom nå etter alt som har skjedd denne uken.  Det skal bli godt med en  rolig tid fremover å komme i gang med behandling igjen. Smerter tar mye energi, og noen ganger blir det litt for mye. 

 

Ukens mest leste innlegg. 

SLUTT Å UNNSKYLDE DEG

 

Ukens anbefaling. 

Jeg var faktisk litt usikker på hva jeg skulle fylle inn under ukens anbefaling, men jeg tror jeg har falt på et fornuftig valg. Denne uken vil jeg anbefale dere bloggen til Vilde som jeg har lest en stund. Det er mye farger, varierte innlegg, og akkurat passe lang tid imellom hvert innlegg blir publisert så jeg rekker å følge med i svingene. 

Hvis du trykker på bildet under kommer du rett til bloggen. 

 

Ukens sitat. 

New Year's Day. A fresh start. A new chapter in life waiting to be written. New questions to be asked, embraced, and loved. Answers to be discovered and then lived in this transformative year of delight and self-discovery. Today carve out a quiet interlude for yourself in which to dream, pen in hand. Only dreams give birth to change.
 

Uken som var, 50/2017

  • 17.12.2017 - 15:15

Akkurat nå. 

Dette innlegget ble forhåndsskrevet i går (lørdag) så det kan være jeg bommer med noe, men jeg er sikker på en ting. Jeg vet jeg i dette sekund er på det årlige julebordet til Håkon sin familie. Kjolen har nok blitt enda strammere den siste timen, og smaksløkene danser av glede. Julestemningen har kanskje funnet veien også? Alt i alt er jeg sikker på at det blir en fin søndag. 

(Og så feil kan man ta. Dagen ble en forbanna drittdag! Nå er jeg så lei av å måtte holde meg hjemme spesielt når det er ting jeg har sett frem til i lang tid. Jeg håper at jeg en vakker dag kan få innvilget amputasjon, for nå er det nok!) 

Ukens høydepunkt. 

Snø, snø og mer snø! Denne uken har det kommet et par centimeter, og sjansen for at snøen vil ligge frem til julaften ser lovende ut utifra langtidsvarselet. De fleste ønsker en hvit julaften, og denne julen tror jeg at vi er heldige her i Drammensområdet! (BANK I BORDET!)  

 

Ukens irritasjonsmoment. 

Jeg er medlem av flere hundegrupper på facebook både fordi jeg er førstegangseier av hund, og fordi jeg har en noe krevende gutt som til tider er full av hormoner og faenskap. Disse gruppene skal jo være et sted hvor man kan få råd, tips å dele sine egne erfaringer, men hver gang det dukker noen som har et problem med hunden sin kan jeg banne på at følgende kommentarer ligger et sted nede i kommentarfeltet. "Jeg hadde aldri latt hunden min gjøre slik", " Min hun har aldri gjort sånn", "Det hadde ikke blitt slik hvis du bare hadde vært lederen i flokken" osv. Det første jeg tenker gang etter gang er "Så fint for deg, gratulerer med en fantastisk hund som gjør alt riktig". Det er så unødvendig og provoserende. Alt vi vil er å ha et tips som kan hjelpe, ikke føle at vi er dårlige hundeeiere fordi vi har noe vi ikke mestrer i hverdagen. Det er jo tross alt ungen våres det er snakk om, og man slenger ikke ut "Klarer ikke ungen din det? Det klarte ungen min for lenge siden"... 

 

Ukens mest leste innlegg. 

Savnet fra den friske kroppen

 

Ukens anbefaling. 

Jeg har smått startet på spotifylisten for 2018 å prøver og utvide musikkhorisonten min. Kom over denne sangen i går, og hvis du ikke allerede har hørt den vil jeg anbefale deg å sette av et par minutter nå. 

 

Ukens sitat. 

The greatest gift of life is friendship. and i have received it. 


 

Uken som var, 49/2017

  • 10.12.2017 - 14:06

 

Akkurat nå. 

I skrivende stund sitter jeg å ser på svette jenter i trange korte shorts og en like trang genser/topp som løper rundt på en gjørmete plen og innser hvor mye jeg foretrekker vintersporten på tv. I tillegg har jeg laget meg noen høye forhåpninger når det gjelder stafetten til skiskytejentene som starter snart. Siden guttene tok gull for et par timer siden har jeg et stort ønske om at jentene skal klare det samme. Som en liten avslutning er jeg glad for at jeg har en hund som skjønner hva ordet helg betyr og som skjønner at det er helt greit å sove litt ekstra på lørdager og søndager

Ukens høydepunkt.

Ukens høydepunkt må være da juletreet fikk lov til å komme opp fra boden og inn i stua. Siden julepynten allerede var på plass i leiligheten var det bare treet som manglet for å ønske julen velkommen inn. 

Ukens irritasjonsmoment. 

Er det en ting her i verden som irriterer meg så er det tregt internett (Det er bare tull, for det er egentlig ganske mye som irriterer meg). Denne uken har tålmodigheten blitt satt på prøve, en prøve som jeg kjenner jeg blir irritert bare av å skrive om. Jeg vil tørre og påstå at min tålmodighet fungerer bra ellers, men akkurat det med tregt internett og tekniske duppeditter.... Nei, det er et soleklart irritasjonsmoment for denne uken her.

Ukens mest leste innlegg. 

Brownie cookies til fredagskvelden.  

Ukens anbefaling.

Ukens anbefaling nevnte jeg kort på onsdag. Appen "christmas countdown" som du kan laste ned på google play. Levende bakgrunn, juletre, snø, nedtelling til julaften. Hva mer trenger man nå frem til jul? 

Ukens sitat.

Life is 10% what happens to you and 90% how you react to it.


 

Tonje Pettersen

24 år fra Drammen som trenger å få litt liv i de små grå. Det kommer ikke til å bli noe rosablogg, men man skal aldri si aldri. Kanskje jeg en dag sitter å skriver om restylan og den nye vesken min til 8000...

Kontakt meg

tope_93@hotmail.com

Følg meg

Follow
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no