hits

Plutselig sa kroppen stopp!

  • 13.04.2018 - 14:14

Jeg fler dette skjer med alle sammen minimum en gang i lpet av livet. Man leser om det overalt alt. Bde p sosiale medier, magasiner, og p diverse blogger. Plutselig sier kroppen stopp.

Forrige lrdag skjedde det. Eller kanskje det begynte p fredag? Jeg er ikke helt sikker, men jeg er helt sikker p at det ble full stopp p lrdag ettermiddag.

 

 

Tomt er ordet som beskriver flelsen best. Det fltes ut som kroppen var tom for alt som var. Flelser, instinkter og tanker. Jeg tror ikke jeg skal skrive s mye mer om hva som skjedde. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke selv skjnte hva som skjedde der og da.

Om dette var kroppens mte si ifra om at jeg har gjort litt for mye, litt for lenge. Eller om det bare var en psykisk knekk som plutselig dukket opp vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at jeg er p vei tilbake til det normale, og jeg gleder meg til komme tilbake til skrivingen her p bloggen igjen.

Hper dere fr en fin helg alle sammen! 

 

Sunn fornuft-plakaten.

  • 22.03.2018 - 13:54

Det hender en sjelden gang den blir et samtaleemne i media i sammenheng med store diskusjoner rundt ordet kroppspress og press generelt. Utenom det er den bare der som en liste med usynlige retningslinjer som man fort glemmer i hverdagen.

Det er ingen stor hemmelighet at dette med blogg har eskalert de siste fem rene. Jeg tr ikke tenke p hvor mange innlegg som publiseres hver dag. Alt fra hverdagsinnlegg til provoserende clickbait innlegg der personen bak bare er ute etter flere lesere.

Det er heller ingen stor hemmelighet at mennesker blir pvirket av sosiale medier og at kroppspress og den ``perfekte`` kroppen er et stort tema om dagen. Jeg skal ikke nekte for at jeg selv blir pvirket av sosiale medier, men jeg har et sunnere syn p det n enn jeg hadde tidligere.

Tanken bak sunn fornuft-plakaten er bevisstgjre alle de som daglig deler av seg selv enten det er i forhold til blogg, instagram, snap, eller andre sosiale medier hvor man uttrykker seg  og sine tanker rundt forskjellige temaer. Det er ogs fokus p bde deres rolle og pvirkningskraft i forhold til kroppsbilde og idealer, som i dag er et fullstendig kaos.

 


 

Sunn fornuft-plakaten sine retningslinjer.

 

1.      Unng skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjeml, armml og liknende tall. Husk at du har unge lesere som sammenlikner seg med deg.

 

2.      Unng vre for bastant nr du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke ndvendigvis bra for alle andre.   

 

3.      Bilderedigeringsprogram kan vre fint for justere lys, farger og utsnitt, men unng endre kroppsstrrelse eller fasong.

 

4.      Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vr flink til understreke hvem det er ment for, at ikke alle lper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll p hvem som leser det du poster p nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer har du ogs lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.

 

5.      Fokuser heller p treningsgleden fremfor hvor langt du selv lper og hvor mange repetisjoner du tar. Husk at du ikke trenger skrive om hver eneste gang du selv trener for dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, s presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.

 

6.      Nr du skriver om mat, ta gjerne bilde av matlagingen, bordet eller hele retten, men vr bevisst om du poster bilder som viser strrelsen p din egen porsjon. Vis srlig omtanke om din egen porsjon er liten. Presiser gjerne at du for eksempel forsynte deg flere ganger.

 

7.      Skriv gjerne om klr, men unng skrive hvilken klesstrrelse du bruker. Husk at leserne ikke kjenner deg i virkeligheten, og bare gjetter p om deres kropper faktisk er like. Fr du sprsml om strrelsen du bruker i et plagg, svar heller p om du opplever at plagget er lite, stort eller normalt i strrelsen.

 

8.      Vr bevisst p den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus. Kropp i biniki er naturlig p en strand, men tenk p omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden i blant og post realistiske bilder av deg selv.

 

9.      Vr varsom om du deler informasjon om dine egne kosmetiske inngrep. Sett deg inn i hva loven sier om markedsfring av slike inngrep.

 

10.  Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner. Mental Helse har en gratis, dgnpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen snakke med. Telefonnummer: 116 123 De som synes det er vanskelig snakke med noen kan f skriftlig hjelp p Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no

 


 

 Det skal ikke s mye til for klare og flge disse retningslinjene. En ekstra setning i innlegget. Mer bevissthet hva retningslinjene gr ut p. Eller bare en ekstra titt p innlegget fr du trykker p publiser. Uavhengig om du har to lesere, eller om du har flere tusen vil jeg oppfordre deg til vre mer bevisst p hva du publiserer p sosiale medier. Man vet aldri hvem som sitter i andre enden ser det du akkurat delte.

 

Hvem hadde jeg vrt uten CRPS?

  • 15.03.2018 - 14:28

Noen ganger, tenker jeg p hvem jeg hadde vrt i dag hvis jeg ikke hatt ftt diagnosen CRPS. Eller komplekst regionalt smertesyndrom om du vil.

Vill jeg vrt ferdig utdannet sykepleier, eller hadde jeg snudd i dren og valgt noe helt annet? Hadde jeg byttet over til grafisk design som ogs surret litt i tankene en liten stund?

Vill jeg fortsatt bodd hjemme fordi det var det jeg s p som trygt, eller hadde jeg flyttet ut? Og i s fall hadde jeg bodd aleine, og ikke minst hvor hadde jeg havnet?

Hadde jeg fortsatt vrt singel, eller hadde jeg turt hoppe inn i et forhold med noen? En ting er sikkert. Jeg tviler p at jeg hadde vrt i et s fint og trygt forhold som jeg er i n. Fra og g til og vre evig singel til plutselig finne Hkon var aldri i mine villeste fantasier.

Ville Oliver vrt en del av livet mitt? Jeg tviler. Det er nesten litt trist tenke p at det kjreste jeg eier ikke hadde vrt der hvis jeg ikke hadde blitt syk. Han gir meg s mye hver dag. Og selv om han ikke skjnner hva som skjer, s forstr han fortsatt. Han legger seg inntil beina mine de dagene de verker som verst, og han blir urolig nr jeg mister kontrollen p smertene.

Hadde jeg fortsatt dratt ut p byen og drukket meg til blackout, eller hadde jeg kjent at nok er nok og landet der jeg er n i dag? Hadde det vrt nok med en flaske vin en lrdagskveld foran tven, eller hadde behovet for en fest eller bytur hatt en sentral plass?

Uansett hvordan hverdagen min hadde sett ut som en frisk person, og selv om jeg til tider savner den gamle delen av hverdagen min er jeg noen erfaringer rikere p enkelte plan. Jeg har lrt mye om meg selv som person, og blitt en mer selvstendig og selvsikker person ved g p psykomotorisk fysioterapi. Hver dag fr jeg kjenne p den gleden og kjrligheten ved vre i et forhold som gir meg mer enn jeg kunne hpet p. Til slutt, men ikke minst har min store barndomsdrm gtt i oppfyllelse da Oliver kom hjem til meg for snart to r siden.

S selv om jeg hper p kunne bli frisk en dag og lengter tilbake til det gamle livet noen ganger er jeg veldig takknemlig for alt som har skjedd etter jeg fikk CRPS.

 

 

 

Pillerus og lange dager.

  • 13.02.2018 - 15:25

 

Det starter med morfin og avsluttes med morfin. Et stoff kroppen min er skremmende vandt til fra fr, men samtidig er det en helt ny reaksjon nr dosen blir hyere. Rusen kommer, kroppen blir slv, men samtidig fungerer jeg bedre n enn jeg gjorde nr jeg bare satt og ventet p at alt skulle g over.

To uker har gtt, men smertene er fortsatt like intense. MR er tatt og svaret vil forhpentligvis komme i lpet av denne uken.

Jeg trodde jeg var en person som taklet smerter og alt som flger med, men det har vist seg og vre feil. Jeg er vandt til mine smerter. De som alltid er der og som med tiden har blitt en del av meg. Disse smertene som plutselig kom er ikke mine, og skal heller ikke vre en del av meg. De er bare p besk for s brenne ut etter hvert som tiden gr.

Mye av tiden blir brukt til sitte stille selv om jeg skulle gjort bde det ene og det andre. Tankene svirrer og plutselig er jeg inne p en tanke som er langt ifra positiv. Det er fort havne innp disse tankene, men vanskelige komme ut igjen. De gode tankene fr ogs lov til komme inn noen ganger. Gifteml og alt som hrer til har etter tre mneder blitt en god tanke og ikke bare stress. Og tanken p at jeg er s heldig ha min lille pelsvenn sammen med meg hele tiden nr jeg sitter her hjelper mye bde p det psykiske og fysiske.

Plutselig nrmer klokken seg fire og mitt store lyspunkt kommer inn dra og alt blir bra igjen. I hvert fall frem til neste morgenen nr lyspunktet mitt forsvinner ut av dren igjen.

Slik gr dagene p repeat.

 

Nr det renner over.

  • 11.02.2018 - 15:53

 

Se for deg at du er et tomt glass, akkurat som dette. 

S fyller du glasset med fysiske og psykiske smerter og annen tung last du drar med deg hver dag. Det er ikke helt fullt enda, men det begynner nrme seg. 

S kommer den lille uforutsette tingen enten det er en stygg kommentar, ekstra smerter, en vond beskjed, eller kroppen som sier ifra om at nok er nok som gjr at det bare renner over. Noen ganger kontrollert, andre ganger ukontrollert. 

 


 

Som jeg har gjort tidligere kunne jeg i dette innlegget rettet det mot kronisk sykdom og smerter siden det er et av hovedfokusene her p bloggen, men ikke i dag. I dag velger jeg heller inkludere alle siden det er noe som skjer med den beste. Det skjer med de som har det vanskelig. Det skjer med de som har det ganske greit, men ikke helt bra til tider. Det skjer til og med de som har et fint liv, et liv mange av oss sitter og dagdrmmer om i hverdagen.

Det er menneskelig, like menneskelig som der er dra p butikken for kjpe mat. Eller like menneskelig som puste om vi skal dra det litt lenger.

Vi fr mange inntrykk i lpet av dagen. Enten det er noe du scroller forbi p sosiale medier, en kommentar fra en kollegaene, en hendelse som skjer p vei hjem fra jobb, eller et tv-program som gjr stort inntrykk p deg.

Jeg skal ikke nekte for at det renner over her i tide og utide. Som regel blir det for mye smerter blandet med sinne, lite svn, og sm irritasjonsmomenter som kan dukke opp i lpet av en dag. Jeg har lrt at ikke bare er det normalt at det renner over, det er ogs bra for kroppen og felle en tre, f ut sinne, eller andre mter hvor du kan tmme glasset ditt. Det er ikke sunt for kroppen bre p alt som bygger seg opp over tid. Ikke bare tar det mye plass, men det tar ogs mye energi.

Det morsomste med dette innlegget er at dette er ting jeg sliter med selv. Dette er noe av det jeg m jobbe med hver dag for f en bedre hverdag. S hvis du kjenner deg igjen, eller kjenner at glasset er fullt s husk at det er helt normalt og skjer med alle. Til og med de som vi ser p som perfekte. Det er sunt, like sunt som spise et eple i stedet for en sjokolade. Like sunt som ta trappene i stedet for heisen.

Hvis du har noen gode mter tmme glasset p som fungere for deg, legg gjerne igjen en kommentar nedenfor. Min mte er la trene renne helt til det er tomt. Det fungere for meg, men trenger ndvendigvis ikke fungere for deg.

 

 

 

 

Vi trenger ikke alltid sympati, men det og bli hrt.

  • 17.01.2018 - 15:52

En av mange menneskers egenskap er dette med vise sympati ovenfor andre medmennesker. En egenskap jeg setter stor pris p hos andre. Jeg tror at de som har denne egenskapen ikke bare gjr andre sine liv bedre, men ogs har det bedre med seg selv.

I 90% av tilfellene dukker denne egenskapen opp i forbindelse med mennesker som ikke har det s bra. Mennesker som er lei seg, mennesker som i forskjellige grader sliter med smerter, og mennesker som trenger en form for trst. Som sagt, en fin egenskap ha rundt seg.

MEN?

Det er kommer situasjoner det sympati ikke er lsningen. Noen ganger trenger man bare bli hrt. Det er ikke alltid man vil hre ordene hh?, S trist, Stakkars deg eller Jeg syns s synd p deg som svar p det man akkurat har fortalt. Det kan fort f en til fle seg mer stakkarslig enn man var i utgangspunktet, selv om det bare er godt ment fra vedkommende.

Vi blir opplrt til ta vare p hverandre, men noen ganger trenger vi bare bli hrt. F lov til snakke uten vre redd for at den som lytter automatisk skal synes synd p oss. Det er mange ganger vi ikke trenger sympati, men det og bli hrt.  

 

Slutt unnskylde deg

  • 30.12.2017 - 16:49

 

I kjent bloggstil burde det n kommet et langt utdypende innlegg der jeg legger seg flat for mine lesere,  beklage for mitt "noe lange" fravr. Jeg har jo tross alt bare skrevet et innlegg denne uken.

Siden jeg selv ikke er noe stor fan av disse tpelige unnskyldningene s dropper jeg det denne gangen. Jeg dropper det nok neste gang ogs...  I stedet skal jeg heller forklarer hvorfor jeg ikke er noe fan av disse halv kleine innleggene som ikke gir noe ml og mening. 

 

 

Jeg er ikke interessert i hvorfor en blogger jeg er innom fast har vrt borte fra bloggen. Enten det har skjedd noe, eller at vedkommende har brukt litt ekstra tid p  leve livet brukt tid p venner og familie. Syntes jeg ikke man skal fle at man m unnskylde seg i det lange og det breie for for rette opp i noe som hres ut som en stor tabbe fra bloggeren sin side.  

Har bloggen din samlet stv i over en mned og statistikken ser ut som en strek du kunne tegnet med linjalen din er det bedre fortsette som om ingenting har hendt. Den brutale sannheten er at dine gamle lesere mest sannsynlig har glemt deg, eller byttet deg ut med en ny favoritt. Vi har alle gjort det en gang og vi kommer nok til gjre det flere ganer. 

Hvis vi skal vre realistiske her et lite sekund vet bde du og jeg like godt at verden ikke gr under nr vi tar en av de mange pausene vres. Sponsorene gr ikke i minus nr de ikke fr tak i oss som bare er et lite sandkorn i denne blogg bobla. Tenringsjentene ligger heller ikke grter i senga om kvelden fordi dagens innlegg ikke kom som forventet. Det siste eksemplet ble kanskje litt i dryeste laget, men dere skjnner hva jeg mener. 

S neste gang du tar en velfortjent pause p bloggen (Ja, det er faktisk sunt innimellom) s hopp over "Jeg er s lei for at jeg ikke har blogget " innlegget. Jeg tviler p at jeg er den eneste som hopper over disse overskriftene. Skriv heller et innlegg om hybelkaninen din minutt for minutt. Det kan fort bli mer underholdene. 

 

De det er lett glemme i juletiden.

  • 20.12.2017 - 14:08

 

N i julen er det mye snakk om de som ikke har s mye. De med voldelige familiemedlemmer som delegger hele opplevelsen. Foreldre som ikke har rd til en gaver til unger. Og de som ikke har noen feire julen med. Det blir satt igang innsamlingsaksjoner, arrangementer over hele landet og alle er velkommen.

Fr jeg setter i gang med neste avsnitt vil jeg at du skal lese flgende to ganger: Jeg syntes dette er kjempe fine tiltak, og sttter selv et av tiltakene som skal hjelpe de som ikke har s mye til f en koselig jul.

Men hva med resten? Hva med de som har en flott familie, penger i lommeboka, men som likevel ikke kommer seg ut dren p julaften. De som sliter med sykdom, smerter og det psykiske. Jeg er spass heldig at jeg ikke kan snakke i forhold til den psykiske, men jeg kan slenge meg under de to frste kategoriene. 

Det er ikke alltid det bare er ta seg sammen og prve. Noen dager er en time blant folk altfor mye, mens andre dager kan man klare et par timer og fortsatt ha det bra. Noen ganger kan man kjenne det p kroppen, mens andre ganger kommer det som lyn fra klar himmel.

 

//Bildelink//

 

Jeg har selv sittet hjemme en julaften i joggebukse sett p tv hele dagen fordi beina streiket. Veldig kjedelig nr jeg mtte innse at slaget var tapt og joggebuksen mtte p igjen mens resten av familien dro videre, men samtidig var det deilig. Det var deilig og roe helt ned, og slippe alt styet og maset som fort kan oppst p en slik dag. Jeg koste meg med alle juleprogrammene som gikk i lpet av dagen og passet p spise ekstra mye godteri. Jeg vet at det kan komme flere slike julefeiringer i rene som kommer, men n som jeg har testet det en gang er det ikke jeg kommer til beskymre meg for. 

S hvis du kjenner noen som innenfor disse gruppene s pass p ikke mas for mye. Det kan fort gjre tanken om bli hjemme sterkere. Legg til rette enten personen trenger lade opp batteriene under besket eller s lite som en ekstra stol til beina. Ikke kom uventet p dra selv om det er tanken er god,  legg alle forventningene og press til side. Det skal jo til syvende og sist vre en koselig dag enten den feires med familie, eller foran tven med godteriskla godt plassert i fanget. 

Jeg skjnner at det blir vanskelig finnen en lsning til denne gruppe mennesker. Bare husk at vi en gruppe til som verken passer inn hos de som har en flott jul, eller de som ikke har noe mulighet til feire jul. For vi har muligheten, men det er ikke alltid kroppen vil. 

 

Savnet fra den friske kroppen.

  • 11.12.2017 - 14:48

Fr jeg begynner p noe som helst her m jeg bare f skrive et par ting. Det har n gtt fire r siden det hele startet og jeg har sltt meg til ro med tanken p at dette er noe som kommer til flge meg livet ut, med mindre det dukker opp et under av noe slag. 

Hvis du ikke har vrt innom her fr kan du lese om sykdommen ved trykke her, og her.


 

Selv om jeg har det bedre n enn jeg noen gang har hatt det er det fortsatt ting jeg savner som jeg skulle nske var en del av hverdagen min i dag.  Jeg savner friheten jeg hadde. Jeg vet det er et stort ord, men det er ordet som dekker de fleste punktene. Friheten til vre den Tonje jeg vil, og ikke den Tonje jeg m, selv om jeg liker denne versjonen ogs. 

Jeg savner det kunne bestemme hvordan hverdagen min skal se ut fra start til slutt. N er det smertene som styrer tempoet og mengden som skjer i lpet av en dag. Ikke kom her si at sykdommen ikke er deg, men bare er en del av deg, for det kjenner jeg at jeg har litt oppi halsen etter ha lest setningen p flere sider. Jeg vil jobbe  tjene mine egne penger, ikke vre avhengig av NAV og dermed automatisk bli satt i en bs av store deler av Norges innbyggere under kategorien "lat". Jeg nsker ogs kunne dra p caf og ta meg en kaffe, plutselig finne ut en dag at jeg vil ut spise, eller dra ut p byen en lrdagskveld. Jeg er jo 24 r, ikke 74. N blir store deler av dagene brukt til ta det med ro, vre samme med Oliver/rassetass (bikkja), og glede meg til min bedre halvdel kommer hjem fra jobb. Noen dager er det dette helt greit, og andre dager er det drit kjedelig. 

 

Min hverdag starter med smertestillende og avsluttes med smertestillende, i tillegg til at jeg har et plaster klistret fast p ryggen som jevnt sender morfin inn i kroppen. Jeg fler meg ikke rusa s jeg er jo heldig snn sett. Selv om det er hyst ndvendig for min hverdag er det definitivt noen ulemper her. Jeg m hele tiden passe p at jeg ikke gr tom for smertestillende hjemme, og sjansen for f nyresvikt, magesr osv. er strre enn hos de fleste andre. Jeg kan ikke si annet enn at jeg i en alder av 24 r har en kropp som er helt avhengig av smertestillende medikamenter. Hvis jeg en gang skulle bli s bra at jeg ikke trenger verken piller eller morfinplasteret s kommer undertegnede til g p en real smell og vil trenge en lang avvenning.

Jeg savner ogs dette med klare ting selv, spesielt de dagene hvor hode og kropp ikke er p samme plass. Ting man ikke tenker over i hverdagen som f.eks noe s enkelt som hente litt drikke, eller g en liten tur med bikkja. Jeg har ftt strre behov for bevise bde for meg selv og andre at jeg ikke er s syk og hjelpels som jeg egentlig kanskje til tider er p de drlige dagene? Resultatet av dette er at jeg fort kan bli irritert og lei nr jeg merker hvor mye sykdommen har forandret det livet jeg en gang hadde. (OG der kom klumpen i halsen jeg har ventet p under hele innlegget) N er jeg veldig heldig og har en forlovede som gjr alt for meg, og som vet nr nok er nok. Hadde kloning vrt en hverdagslig ting skulle jeg kjrt en giweaway p han! 

Kort fortalt savner jeg ha en kropp funger til den hverdagslige som ikke lenger er like hverdagslig. 

 

 

En av de viktigste dagene i ret for meg og andre.

  • 06.11.2017 - 15:24

Frste mandag i november r etter r er det en spesiell dag for meg og mange andre. Eller mange andre er ta litt i, for vi er nemlig ikke s mange. Det er nemlig snakk om dagen hvor refleksdystrofi, eller CRPS skal st i sentrum. Frste mandag i november er den offisielle dagen vres. 

For et r siden var CRPS bare en usynlig sykdom som ikke hadde noe i medier gjre. P facebook mtte vi dele gruppe med hele scandinavia, og sykdommen hadde ikke noe gjre i nyhetsbildet. 

Et r seinere er ikke sykdommen like kjent som diabetes og kreft, men vi kommer delvis fremover. Vi har n egen side p facebook hvor vi har 200 medlemmer, som er mange til vre CRPS pasienter og prrende. Gruppen heter CRPS Norge hvis det er noen som tilfeldigvis skulle lure. Det er flere leger, fysioterapeuter og andre helsepersonell som setter seg inn i sykdommen for hjelpe oss p en best mulig mte. Og sist men ikke minst, den tingen jeg er mest kry over. TV2 lagde tidligere i hst en artikkel om fem personer med CRPS her i Norge. Anbefaler alle lese artikkelen ved trykke HER. Det eneste jeg ikke liker med artikkelen er at de bruker ordet "selvmordssykdommen" som er kallenavnet til CRPS`en. 

 

 

Jeg har skrevet flere innlegg som omhandler dette med ha CRPS som dere kan lese ved trykke p linkene under. 

 

KRONISKE SMERTER, MEN LYKKELIG!

GJESTEINNLEGG FRA CRPS

ER DET S LURT HPE P AT MAN EN DAG SKAL BLI FRISK?

JA TIL CANNABIS I NORGE

HADDE DET VRT BEDRE HATT EN ANNEN SYKDOM SOM FOLK HAR MER KJENNSKAP TIL ?

JEG SER DEG

 

Selv om det sies at vi er et tall under 500 som har denne sykdommen her i Norge hper jeg dere kan dele innlegget videre s vi fr satt litt mer lys rundt sykdommen. Det er altfor mange som ikke blir tatt serist, og vi trenger smertestillende som fungere uten og delegge kroppen innvendig p lang sikt! 

 

Aldri vrt i s god form som etter jeg ble kronisk syk.

  • 26.10.2017 - 17:55

 

Jeg har aldri vrt hun som lp fortest, eller hun som var flink i turn. Jeg ble aldri sett p som hun tynne i mine r p skolen, jeg var hun hye kraftige som sakte ble kraftigere og... Dere kan fortsettelsen p regla. 

Jeg var hun som fant alle mulige unnskyldninger for slippe unna de mest krevende aktivitetene i gymtimen. Mest p grunn alle de undvendige kommentarene som alltid l p lur. Jeg er hun som har strekkmerker p bde mage, lr og armer (Her er det snakk om de jeg kan se selv). Celluitter eller krater som jeg kaller det har jeg ogs. Av en eller annen grunn fles det bedre kalle det for krater. Jeg var hun som tridves best p rommet foran skjermen med cola, potetgull og sjokolade. Jeg var hun som ikke alltid fikk p meg klr i strrrelsen XL, da det ble for trangt over bde armer og mage. Det var forsovet ikke alltid XXL var srlig samarbeidsvillig heller. 

Dette var realiteten nr jeg var frisk og fri for sykdommer. 

 



"LENGE LEVE MOBILBILDER!"

Idag har jeg ogs strekkmerker og celuitter, men ikke samme kropsfassong og livsstil. Jeg trives fortsatt veldig godt nr potetgullposen og sjokoladen kommer snikene ut fra hjrneskapet, men mengden er betydelig mindre. Det er heller ikke alltid jeg fr p meg klr i min strrelse, men i dag er jeg strrelse M og ikke XL. 

Det er mye som har forandret seg, men jeg kan banne p at det aldri hadde skjedd hvis jeg ikke hadde blitt s sint p de legene som brukte vekten min som begrunnelse for mine smerter som er sterkere i dag nesten 20 kg lettere. Det er synd at flere  leger ser p vektnedgang som en lett mte dytte vekk sine pasienter p. Vektnedgangen hjalp meg verken ut i jobb, tilbake p skolebenken eller vekk fra smertene, men en ting fikk jeg ut av det. Jeg har aldri vrt i s god form som etter jeg ble kronisk syk. 

 

Tanker i natten

  • 22.10.2017 - 17:14
Follow my blog with Bloglovin

 ∇  01.45

 

Mitt navn et Tonje, og jeg har refleksdystrofi (CRPS). 

Det nrmer seg snart fire r siden operasjonen som snudde alt p hode. En liten enkel skikkhullsoperasjon hvor jeg ante fred og ingen fare nr jeg vknet, uvitende om det nye livet mitt. Et liv med kroniske smerter i beina hvor jeg ikke lenger husker flelsen av vre smertefri. For hver dag som gr blir sjansen for bli frisk mindre og mindre. En hverdag mange frykter har blitt det eneste jeg kjenner til. En hverdag som kronisk syk. Piller og morfin har blitt kroppens gode sttteapparat. Det er flt si det, men i en alder av 24 er kroppen avhengig, og uten dette sttteapparatet faller alt bare sammen. 

 

 

 

 

Armene dine fungerer s du kan jo bare finne en deltidsjobb hvor du sitter foran en pc

  • 13.09.2017 - 16:40

 

Det er et par ting man hrer som syk fra utenforstende som fr opp pulsen litt. Det er ikke snakk om den bermte "feel good" pulsen alle p treningssenteret snakker om, men den pulsen som du fr nr telefonene fr tom for strm akkurat i det du trenger den som mest. Jeg snakker om den gjentakende setningen Armene dine fungerer s du kan jo bare finne en deltidsjobb hvor du sitter foran en pc ...  (Setter av litt tid til puste til dere som irriterer dere over slike setninger) 

Det at disse setninger kommer fra utenforstende setter meg litt ut, og det er vanskelig komme med et svar der og da. Ja, jeg har to velfungerende armer. Ikke nok med det, jeg er til og med s heldig at jeg har en hel overkropp som er smertefri. S i teorien hadde jeg klart jobbe foran en pc tte timer om dagen, men det er stor forskjell p det teoretiske og det praktiske.

 


 

 No one is the same, and we all have different life experiences. It's not my place to judge them or for them to judge me.


 

 

Er du for eksempel hjemme med omgangssyken er det ikke bare sl seg ls med stvsugeren og andre plikter mellom intimstundene du har med btta eller doskla. De fleste ligger rett ut og er avhengig av hvile fordi det er en stor pkjenning for kroppen. Vi med kroniske smerter har en kropp som har denne pkjenningen 24 timer i dgnet, uavhengig om det er snakk om smerter i en finger, eller om man er rammet i hele kroppen. Man kan nesten g s langt si at det og ha en kronisk sykdom er en fulltidsjobb i seg selv.

 

 

 

S i stedet for komme med setninger som den ovenfor neste gang, er det mye koseligere hre at man ser bra ut den dagen, eller lignende komplimenter. Man fler seg straks mye bedre, samtidig som man slipper fle seg ille til mote uten noe fornuftig svar.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

-----❥ For f de siste oppdateringene p bloggen frst kan dere flge meg HER

 

 

 

Jeg ser deg

  • 10.08.2017 - 13:35

Jeg ser deg. Selv om jeg fort blir noen hoder lavere enn deg kan jeg fortsatt se blikket som flger etter nr jeg ruller forbi deg i noe man skulle tro var et utenomjordisk farty.

Etter snart fire r med refleksdystrofi har jeg blitt gradvis mer avhengig av rullestolen nr jeg skal ut, og hver gang kommer disse blikkene fra godt voksne mennesker. Det slr aldri feil. Jeg vet ikke hva dere ser etter, men en ting er sikkert. Selv om dere analyserer meg fra det ene hrstret som alltid str rett opp og ned til tuppen av skoen kommer dere ikke til finne noe spennende. Jeg har verken gips, mangel p et bein, eller store synlige sr. Sist jeg sjekket var hode ogs p plass. 

Det er sjeldent en god flelse nr noen stirrer p deg, og jeg er ganske sikker p at jeg kan snakke for andre i samme situasjon nr jeg sier at den flelsen ikke blir noe bedre nr man er avhengig av rullestolen nr man skal ut.   

 

// Bildet er fra pinterest (https://es.pinterest.com/pin/351843789620807666/?lp=true) 

 

Jeg trodde at rullestol var et vanlig hjelpemiddel i 2017 i og med at den dukket opp frste gangen i 1595. (Ja, jeg googlet dette) Greit at noen trenger lengre tid enn andre p venne seg til nye oppfinnelser, men 422 r skulle man tro holdt for de fleste.

Man skal venne seg til mye rart her i livet, men jeg synes ikke man skal trenge venne seg til haukeblikk fra voksne mennesker s fort man ikke lenger har like lett for g. S neste gang blir jeg veldig glad hvis du som fler deg truffet dropper analyseringen fra topp til t, og heller oppfrer deg slik som de fleste unger gjr. Et kjapt vennlig blikk fr man gr videre. 

 

-------------------------♥-------------------------

For f de siste oppdateringene p bloggen frst kan dere flge meg HER

 

Kroppen fr en ro over seg som ikke en gang solen klarer f frem

  • 10.05.2017 - 12:26

 



 

Det er noe med disse regnfulle dagene som jeg liker. Kroppen fr en ro over seg som ikke en gang solen klarer f frem. Refleksdystrofien spiller p lag med kroppen, og skuldrene kan senke seg. Jeg tror alle trenger en dag innimellom hvor hele kroppen roer ned lader opp batteriene uavhengig om man er syk eller frisk. Fr jeg ble syk var regnfulle dager bare en drlig start p dagen. I dag er en regnfull dag en god dag. En regnfull dag n om dagen betyr som regel mindre smerte og lavere puls

I bakgrunn gr en liste p spotify jeg aldri hadde satt p ellers. Artister jeg aldri har hrt om, men som passer bra inn p en slik dag. Ved siden av meg  ligger Oliver drmmer om leverpostei og gud veit hva. Det er rart, men han er som meg. Rolig og avslappet p dager som dette, og i full fart s fort solstrlene treffer bakken utenfor. Kaffekoppen er klar og i dette yeblikket er det bare en person som mangler for at dagen skulle blitt komplett. Min samboer og bedre halvdel. 

 

 

-------------------------♥-------------------------

Let the rain kiss you
Let the rain beat upon your head with silver liquid drops
Let the rain sing you a lullaby
The rain makes still pools on the sidewalk
The rain makes running pools in the gutter
The rain plays a little sleep song on our roof at night
And I love the rain.

-------------------------♥-------------------------

 

 

Hper dere fr en fin dag uavhengig om dere er som meg eller hper om sol og bedre vr.

 


 

-------------------------♥-------------------------

For f de siste oppdateringene p bloggen frst kan dere flge meg HER

 

 

Hadde det vrt bedre hatt en annen sykdom som folk har mer kjennskap til ?

  • 30.03.2017 - 14:45
Follow my blog with Bloglovin

 

Det er flere dager hvor jeg skulle nske jeg hadde en annen sykdom. En sykdom som folk kjenner til. En sykdom som kommer frem i lyset igjennom innsamlingsaksjoner der pengene gr til forskning for finne en kur, Jeg skal ikke g s langt si at jeg skulle nske jeg hadde kreft for det er jeg glad jeg ikke har, men jeg skulle nske folk hadde like god kjennskap til refleksdystrofi selv om vi er en mindre pasientgruppe. 

Etter andre smerteanfall p to uker natt til mandag nsker jeg mer en noen gang et svar p hva som skjer i kroppen og eksakt hva som utlser de. Ikke minst nsker jeg at vi kan finne noe som fungerer p smertene og ikke bare krampene,  f svar p hvordan jeg kan forhindre nye anfall i fremtiden. Det at jeg mest sannsynlig m leve med sykdommen resten av livet er greit. Den tanken har jeg vendt meg til, men tanken p fortsette med smerteanfall mnedlig hvor ambulanse og legevakt/ sykehus blir involvert vet jeg ikke helt hva jeg syntes om enda. 

Etter det siste anfallet har jeg vrt en tur hos fastlegen og ftt smerteplaster som inneholder et morfinstoff som skal lindre smertene i beina, s det blir spennende se om det har noe virkning de neste ukene. Allerede i slutten av juni venter timen p smerteklinikken der de har litt andre midler til dempe smertene, og jeg kan ikke annet enn si at jeg gleder meg til den timen. 

 

-------------------------♥-------------------------

For f de siste oppdateringene p bloggen frst kan dere flge meg HER

 

 

Ja til cannabis i norge

  • 17.03.2017 - 14:32

Jeg er langt ifra noe ekspert p dette omerdet, men et sted m jeg f det ut. 

P mandag ble det igjen publisert en artikkel som handler om legalisering av cannabis her i Norge, noe jeg er for. Det som overrasket meg var alle kommentarene under artikkelen. Jeg blir bde oppgitt og irritert over enkelte av kommentarene som kommer fra voksne mennesker. 

"Samfunnet trenger ikke enda flere folk som naver pga bruk av cannabis " "NEI NEI NEI. Alle stoffbrukere begynner slik" "Narkotika hrer ikke hjemme i Norge som et lovlig produkt" "Kan dere ikke fungere uten narko​"

 

Frst m vi oppklare et par ting her. Det finnes bde syntetisk cannabis og medisinsk cannabis. Syntetisk cannabis er en god blanding med bde det ene og det andre rusmiddelet ved siden av selve cannabisen. Alts ikke "cannabis" i mine yne. Det er det syntetiske det blir solgt mest av p gaten og som dessverre har frt til en del ddsfall. Medisinsk cannabis derimot er s enkelt som medisiner som inneholder cannabisplante. Med tanke p hva mye av de medisinene man har tilgang til i hverdagen inneholder som ibux og paracept  s er det ikke s ille som mange skal ha det til . 

Cannabis har blitt brukt som medisin i flere tusen r blir fortsatt brukt i flere land! Her i Norge har det vist seg og ha god effekt p blant annet vi som lever med kroniske smerter, raumatiske sykdommer, kreft og MS. N vet jeg ikke hvordan det er med kreft og MS da jeg ikke har noe forhold til det, men jeg vet med meg selv at jeg putter mye smertestillende i kroppen min som sakte men sikkert skader indre organer. Det er dager hvor jeg m ha tre runder med paralgin forte + ibux 600mg. Det sier seg selv hvor mye skade dette gjr p kroppen hvis jeg skal holde p slik resten av livet. 



 

S til kommentarene ovenfor. Jeg "naver" fra fr, og om jeg i tillegg hadde brukt medisinsk cannabis ved siden av kunne det vrt veien ut fra nav kontoret. Hvis ALLE stoffmisbrukere starter slik er det en sjanse jeg er villig til ta for og dempe de daglige smertene. Denne "narkotikaen" mener jeg at hrer hjemme i Norge. Vi er en stor pasientgruppe som kunne hatt god nytte av den skalte "narkotikaen". Og jo vi kan fungere uten "narkotikaen", men vi kan fungere enda bedre i samfunnet med. Vi kan til og med fungere s bra at vi ender opp ved siden av deg p arbeidsplassen. 

Jeg tror det ligger mye fordommer og lite kjennskap til forskjellen mellom det syntetiske og medisinske. Hadde jeg ikke hatt refleksdystrofien med kroniske smerter hadde jeg nok vrt hakke skeptisk til denne saken selv. De fleste av oss har sett programmer som Petter uteligger der rus og narkotika spiller en stor rolle hvor cannabis blir nevnt. 

S neste gang dere hrer om en sak om cannabis s husk at det finnes to helt forskjellige versjoner, og at det str mye p mengden man inntar. Det er ikke s ille som alle skal ha det til, og burde ikke ligget under kategorien "narkotika" (Det syntetiske vil jeg ikke en gang kalle for cannabis) Det er lov og vre sterkt uenig i alt jeg har skrevet s langt, men dette er mine tanker rundt temaet. 

 

-------------------------♥-------------------------

For f de siste oppdateringene p bloggen frst kan dere flge meg HER

 

 

 

Vanskelig be om hjelp

  • 28.02.2017 - 15:04

Mestringsflelse. En viktig og stor del av et menneske. Viktig fordi den er med p lfte selvbildet, og stor fordi man fort kommer lenger her i livet hvis man klarer kjenne p den innimellom. Fr var ikke dette noe jeg tenkte p i hverdagen, men etter jeg ble kronisk syk er det noe jeg tenker p opptil flere ganger i uken.

Fr jeg fikk sykdommen gikk alt automatisk. De f gangene jeg "orket" ta ut av oppvaskmaskinen eller rydde rommet mitt var ikke det frste jeg tenkte "Yes! jeg klarte det" Da var det bare en liten kjedelig oppgave man mtte gjre. Det ga meg ihvertfall ikke noe form for mestringsflelse. Hvis jeg fikk en god karakter p en oppgave jeg hadde jobbet mye med, eller fikk en god karakter i et fag som jeg var svak i s kom mestrinsflelsen snikene, og n sitter jeg her uten mulighet til studere videre for yeblikket. 

N om dagen fr jeg en god flelse hvis jeg har brettet sammen klr hengt opp en ny vask. Jeg blir nesten litt stolt av meg selv de gangene jeg klarer vaske hele leiligheten p en dag uten pause, selv om jeg vet at smertene vil blomstre p et seinere tidspunkt. Jeg blir fornyd med meg selv hvis jeg klarer lage middag til min bedre halvdel kommer hjem bare for og gjre han glad. Det er ihvertfall ikke noe jeg trodde jeg skulle like gjre for noen r tilbake. Alt p grunn av at det gir meg flelsen av at jeg fortsatt klarer noe selv om jeg fysisk sett er langt ifra der jeg var fr jeg ble syk. 

 


 

P grunn av dette er det vanskeligere be om hjelp til ting i hverdagen. Jeg tror det kommer av at de tingene jeg innimellom vil ha hjelp til er s sm at det blir flaut sprre om. Enten det er g 50 meter utenfor dren s Oliver kan tisse, lage middagen som det tar 10 minutter lage, eller om det bare er hente noe drikke. Jeg tror det ligger mye i det at jeg vil bevise bde ovenfor meg og de rundt meg at jeg klarer ting selv om kroppen ikke fungerer 100% hver dag.

Selv om jeg skulle nske at jeg var litt flinkere p dette punktet er jeg ganske sikker med meg selv at dette ikke er noe jeg kommer til endre med det frste, andre eller tredje. Jeg kommer heller til vre hu stae som vil klare ting selv. 

 

-------------------------♥-------------------------

For f de siste oppdateringene p bloggen frst kan dere flge meg HER

 

Er det s lurt hpe p at man en dag skal bli frisk?

  • 22.02.2017 - 14:15

Da har formen snudd om og penicillinkuren nrmer seg ferdig. Den kjepphye innstillingen til at immunforsvaret mitt er uovervinnelig har jeg trukket tilbake for denne gang.  

Under timen med psykomotorisk fysioterapi i starten av uken kom det opp et sprsml. "Tror du refleksdystrofien vil brenne ut av kroppen din en dag?" Det frste som glapp ut av munnen p meg var "ja". Man skal aldri si aldri nr det gjelder kropp og helse. Selv om jeg er kronisk syk i dag betyr ikke det at jeg aldri vil bli bra igjen.

Nr jeg kom hjem etter behandlingen var jeg ikke like sikker p svaret mitt lenger. Det si ja til at jeg tror jeg vil bli frisk en dag danner automatisk et lite hp og tro p at dette vil gli over i lpet av en periode. For noen er dette sikkert en stor motivasjon, men erfaringsmessig gjr det bare vondt verre.

 



 

Jeg satte jeg meg frst et halvt r helt i startfasen hvor jeg var sikker p at jeg ville bli bra, for det var jo tross alt ikke noe galt med meg i flge ulike leger. Nr fristen som du setter for deg selv har gtt ut fr du automatisk et slag i magen. Man skulle jo i teorien vrt bra igjen n. Siden et halvt r ble for lite fant jeg ut at jeg skulle vre sikker andre gangen satt opp et helt r p og bli bra igjen. Det finnes jo grenser p hvor lang tid man skal bruke p bli bra igjen nr det ikke feiler deg noe. Et r gikk og jeg hadde mer smerter enn jeg hadde hatt fr. Skuffelsen traff magen med et brak og jeg ble etterhvert enig med meg selv at tankegangen mtte endres p. 

I dag har jeg gtt over til tenke p at dette er noe jeg skal  leve med resten av livet. Det har vrt overraskende lett snu om p tankegangen, og jeg fler meg mye bedre. Jeg lrer hva som fungerer og hva som ikke fungerer, jeg har den sttten jeg trenger fra de rundt meg, og jeg har funnet ut at jeg kan leve slik jeg gjr i dag uten at verden gr under.  Blir jeg bra en dag er det en stor bonus som skal feires, hvis ikke blir det bare fortsette videre som n. Jeg sier ikke at dette er lsningen for alle, men hvis det hpe og tro p et under en dag bare gjr vondt verre er det verdt prve og snu tankegangen til det motsatte. Det kan faktisk hjelpe! 

S hvis jeg hadde ftt sprsmlet igjen akkurat n hadde jeg byttet ut "ja" med "tviler p det" 

 

-------------------------♥-------------------------

For f de siste oppdateringene p bloggen frst kan dere flge meg HER

 

 

Gjesteinnlegg fra CRPS

  • 18.02.2017 - 14:08

Siden Tonje ikke er helt i slaget om dagen tenkte jeg at jeg kunne passe p muligheten skrive litt om meg selv her. Fr jeg begynner m jeg bare presisere at det ikke er min skyld at Tonje er litt pjusk denne gangen! 

Mitt navn er Refleksdystrofi, men som mange andre har jeg ogs et par kallenavn. Blant annet CRPS og RSD. Kjrt barn har mange navn har jeg hrt tidligere. Min jobb er angripe det sympatiske nervesystemet ditt. Med andre ord ordner jeg litt opp i den delen av nervesystemet ditt som du ikke har kontroll over selv. 

Som sykdom vil jeg si at jeg er bde lojal og trofast. Uansett hvor mye motgang og uenigheter vi har sammen vil jeg alltid vre en del av livet ditt. Det kan hende jeg forlater deg en dag, men da er det viktig forst at det ikke er noe personlig. Noen ganger finner man ut at man rett og slett ikke passer sammen. 



 

En lek jeg liker godt er gjemsel. Hver gang jeg kommer til legen passer jeg p gjemme meg for alt som heter blodprver, rngtenbilder, MR og CT. Jeg er s god p den leken at det er svrt f som vet hvem jeg er. Nr det gjelder helsevesenet vil jeg si jeg har et lite overtak uten og virke overlegen. Ved neste legetime vurderer jeg nesten ta saken i egne hender!  

Selv om jeg ikke syntes p utsiden syntes jeg det er viktig at man kjenner meg godt p innsiden s jeg ikke blir oversett. Noen ville kanskje kalt meg oppmerksomhetssyk, men jeg vet ikke om jeg er helt enig i akkurat det. For og vre sikker p at jeg fr den oppmerksomheten jeg fortjener passer jeg p tye smerteterskelen din i et bestemt omrde flere ganger i lpet av dgnet. Har jeg har en god dag kan jeg vre snill  skru ned smertene litt s kroppen rekker slappe av fr neste runder starter. Dag og natt har jeg enda ikke lrt forskjellen p, men jeg har tatt et nettkurs i dette n s kanskje jeg lrer det til slutt.  
 

For tulle litt ekstra med Tonje har jeg funnet noen punkter som er ekstra morsomme. Energi, konsentrasjon, temperatur og hukommelse er p topplisten min. Jeg drar litt her  tyer litt grenser der og s er Tonje plutselig ute p brtur. At hun aldri lrer...

Og det glemte jeg nesten! Da jeg flyttet inn i kneet til Tonje syntes jeg det var litt trangt. Det er jo ikke noe herskapshus for si det snn.... Plutselig en dag fant jeg et kne til s n har jeg et hus OG et feriehus! Jeg kommer nok ikke til dra herfra med det frste. Selv om forholdet til meg og Tonje ikke er like bra hver dag s er det viktig huske at det ikke finnes noe som heter et perfekt forhold. 

Det var da litt kort om meg. Jeg kunne skrevet en bok om meg selv, men det har jeg ikke tid om dagen. N er frsteprioriteringen min opprettholde det forholdet jeg og Tonje har. 

-------------------------♥-------------------------

For f de siste oppdateringene p bloggen frst kan dere flge meg HER

 

Profesjonell koseblogger

  • 13.02.2017 - 13:22

Koseblogger er et fint ord, et ord som beskriver denne bloggen perfekt! Eller i det minste s perfekt som det kan bli i mine yne. 

Relatert bilde

//Tumblr//

En blogg hvor det alltid er like spennende se om det har dukket opp et nytt innlegg etter flere dager med stillhet, en blogg du plutselig snubler over siden du aldri husker navnet, eller bloggen du ved en feiltakelse har trykket deg inn p akkurat n. Jeg vil si det finnes mange gode grunner til bli en profesjonell koseblogger, og her er noen av dem : 

♥ Du kan sitte nyte den frste kaffekoppen p morgenen uten og mtte tenke p hvilket innlegg du skal poste i lpet av dagen. Hvis du ikke liker kaffe fr du i tillegg mye ekstra tid til lre deg like kaffe!

♥ Du har minimalt med press p deg. Det eneste presset er de f innleggene du fr publisert i lpet av uken. Ingen kan si noe p at et godt innlegg er bedre enn fire drlige! 

♥ Du slipper svette og stresse nr motivasjonen har tatt kvelden. Stress er sjelden en god ting, og nr det i tillegg er p grunn av en blogg har det gtt altfor langt... 

♥ Og sist men ikke minst, du slipper synkronisere klokken etter solen og dagslyset! Hvor mange ganger har du ikke lest om bloggere som har klaget over vintertiden hvor man ikke rekker hjem fra skole/ jobb for ta en selfie til bloggen. Er det rart man har lettere for bli deprimert om vinteren..
 

Hvis ikke dette frister, s vet jeg neimen ikke hva jeg skal friste dere med. Husk at verden ikke gr under selv om du tar deg noen dager/ uker fri fra bloggen. Slutt med de lange innleggene der dere unnskylder dere for at bloggen ikke ble oppdatert en dag. Ikke frekt ment, men det er mest sannsynlig ikke s mange som legger merke til det. Vil du kategorisere deg som en koseblogger?  Jeg vil ihvertfall legge meg under den kategorien sette helsen og det sosiale livet foran bloggen.

-------------------------♥-------------------------

For f de siste oppdateringene p bloggen frst kan dere flge meg HER

.

 

Offentlig dagbok, eller bare kopier av toppbloggere?

  • 10.02.2017 - 13:36

Etter ti dager med denne bloggen har jeg kommet frem til en ting. Dette med blogging er en snodig ting! 

Vi oppretter offentlige "dagbker" som hvem som helst kan klikke seg inn p. Vi bruker mye tid p plukke ut et gratis design som skal gjre bloggen mer personlig, men sannheten er at flere tusen andre bloggere bruker akkurat det samme designet i akkurat dette sekundet. Da kan det vel ikke kalles personlig lenger, eller? 

Mange bruker flere tusen kroner p kamerautstyr bare for ta en hverdags selfie, der sminken og hret er langt mer perfekt enn det mitt noen gang kommer til og vre p en fredags ettermiddag etter skole/jobb. 

Vi sitter leser andre blogger der vedkommende langer ut om hverdagen sin, eller viser frem dagens "outfit". Hvordan dette kan bli s interessant at vi tar turen innom samme bloggen dagen etter for se om det er kommet et nytt innlegg? Det er noe jeg aldri kommer til forst.


 

Sett av et minutt n tenk p favorittbloggen din. Hvorfor er det s spennende ta turen innom den hver dag for og lese at han/ hun har vrt p shopping eller sitter med lekser opp etter rene som alle andre p deres alder gjr? Er det en anelse av misunnelse p hvordan vedkommende lever inne i bildet her? Eller er det rein inspirasjonen som de fleste er ute etter til bloggen sin. Inspirasjon til skrive akkurat det samme innlegget, med akkurat det samme temaet og innholdet. 

Vi har til og med de p toppen som fr betalt for lange ut om hva de gjr i hverdagen til den minste lille detalj. For det er jo hovedsakelig det det gr ut p i det lange lp. De tjener mer i mneden enn det vi som er nedp den bermte topplisten bare kan drmme om. Enkelte mneder tjener de mer enn det to personer i en fulltidsjobb ville gjort, og dette er bare for vise frem sminken de smrer ut i ansiktet, eller antrekket som kommer direkte fra Nelly.com. Klr de fr betalt for velge ut og bruke i hverdagen s lenge det dukker opp et bilde p bloggen. 

Det som en gang skulle vre en nettbasert dagbok har n blitt til en stor konkurranse om komme hyest opp p topplisten og ha flest sponsorer i baklommen siden det gir en viss status. Jeg tviler p at jenter i 13 rs alderen som oppretter en blogg tenker p dette som en dagbok uten filter, men heller drmmer om og en dag kunne ta plassen til Sophie Elise. Hvem vil vel ikke f 80 000 kr +++ rennende inn p kontoen hver mned? Jeg hadde ihvertfall ikke takket nei til det. Hadde du ?  

 

-------------------------♥-------------------------

For f de siste oppdateringene p bloggen frst kan dere flge meg HER

 

 

Kroniske smerter, men lykkelig!

  • 09.02.2017 - 14:05

Det finnes ikke et eneste menneske som kan sette seg inn i, forst hvordan det er og leve med kroniske smerter. Uten ha flt det p kroppen selv kan man ikke forst. S enkelt er det bare! Man kan se den andre og dem lidelse, men forst fullt ut hvordan det er tror jeg ikke er mulig. De aller fleste TROR de forstr, TROR de har lsningen, TROR de vet hvordan det er, men jeg vet at ingen kan fle andres smerte uten ha vrt gjennom noe lignende selv.Hverdagen for mange smertepasienter handler om en ting: hndtere smertene og de plager som flger med.

Definisjonen p kroniske smerter lyder som flge : Smerte med varighet p minst 3-6 mneder eller mer. S med andre ord er det ikke som som dukket opp forrige mned. Selv har jeg rundet to r med kroniske smerter og snart fire r med mye smerter, alt p grunn av et kne som n har blitt til to bein. 

 



 

Nr ting blir kronisk er det mye som endrer seg, bde de fysiske, psykiske og miljmessige forholdene. Hukommelse og konsentrasjon blir plutselig et stort irritasjonsmoment. Svn fr en helt ny betydning og energien blir halvert da smertene stjeler resten. Friheten minsker og man blir fort flinkere p planlegge s man skal f med seg s mye som mulig i lpet av en uke. Venner glir ifra deg noe som er leit i starten, men som i ettertid gir en form for lettelse s man kan bruke mer tid og energi p de som er igjen. 

Jeg vet ikke om jeg noen gang vil bli frisk igjen, eller om smertene vil vre en del av meg resten av livet, men jeg vet en ting, Jeg vet at jeg har det bedre n enn jeg noen gang har hatt det. Jeg har det faktisk bedre n enn fr smertene kom. (Ja, det er faktisk mulig!) 

Jeg er s heldig og ha funnet en person som jeg n kan kalle min samboer etter 6 mnd. sammen. Han er en fantastisk person p alle mter som alltid er der og fr de drlige dagene bedre, og de gode dagene helt toppers! Jeg har ei bestevenninne som alltid er der uavhengig av noe jeg m gjre, eller om det er noe som m prates om. Uten hun hadde ting vrt relativt kjipt. Nr en person sitter shaver leggene dine etter du har brekt kneet s er det p tide og kalle vedkommende bestevenn! Ikke nok med det, men jeg har ogs en hrete firbeint gutt p snart et r som sprer s mye glede og kjrlighet at det til tider kan bli litt mye av det gode. Han fr meg ut om dagen, og er rett og slett en opptur i hverdagen. Sist men ikke minst s har jeg kjernefamilien som i starten hadde vanskelig for forst, men som etterhvert har blitt en god sttte i forhold til alt som skjer rundt smertene.  Jeg kunne skrivet side opp og side ned om disse personene, men det fr i s fall bli seinere. 

Dette ble et lengre innlegg en jeg planla, og hakke mer personlig enn det som var planlagt, men jeg tror det er viktig dele ting som dette her. 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge har en form for kroniske smerter, men informasjonen rundt dette er ikke mye skryte av. Det er rett og slett latterlig drlig. 

S en liten ting helt p slutten her. Det er faktisk mulig og ha det bra med kroniske smerter, man m bare prve huske det p de drlige dagene ogs! 

 

-------------------------♥-------------------------

For f de siste oppdateringene p bloggen frst kan dere flge meg HER

 

 

Tonje Pettersen

Mitt navn er Tonje, jeg er 25 r fra Drammen som trenger f litt liv i de sm gr. Det kommer ikke til bli noe rosablogg, men man skal aldri si aldri. Kanskje jeg en dag sitter skriver om restylan og den nye vesken min til 8000...

Kontakt meg

tope_93@hotmail.com

Flg meg

Follow
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no