hits

Slutt å unnskylde deg

  • 30.12.2017 - 16:49

 

I kjent bloggstil burde det nå kommet et langt utdypende innlegg der jeg legger seg flat for mine lesere, å beklage for mitt "noe lange" fravær. Jeg har jo tross alt bare skrevet et innlegg denne uken.

Siden jeg selv ikke er noe stor fan av disse tåpelige unnskyldningene så dropper jeg det denne gangen. Jeg dropper det nok neste gang også...  I stedet skal jeg heller forklarer hvorfor jeg ikke er noe fan av disse halv kleine innleggene som ikke gir noe mål og mening. 

 

 

Jeg er ikke interessert i hvorfor en blogger jeg er innom fast har vært borte fra bloggen. Enten det har skjedd noe, eller at vedkommende har brukt litt ekstra tid på å leve livet å brukt tid på venner og familie. Syntes jeg ikke man skal føle at man må unnskylde seg i det lange og det breie for for å rette opp i noe som høres ut som en stor tabbe fra bloggeren sin side.  

Har bloggen din samlet støv i over en måned og statistikken ser ut som en strek du kunne tegnet med linjalen din er det bedre å fortsette som om ingenting har hendt. Den brutale sannheten er at dine gamle lesere mest sannsynlig har glemt deg, eller byttet deg ut med en ny favoritt. Vi har alle gjort det en gang og vi kommer nok til å gjøre det flere ganer. 

Hvis vi skal være realistiske her et lite sekund vet både du og jeg like godt at verden ikke går under når vi tar en av de mange pausene våres. Sponsorene går ikke i minus når de ikke får tak i oss som bare er et lite sandkorn i denne blogg bobla. Tenåringsjentene ligger heller ikke å gråter i senga om kvelden fordi dagens innlegg ikke kom som forventet. Det siste eksemplet ble kanskje litt i drøyeste laget, men dere skjønner hva jeg mener. 

Så neste gang du tar en velfortjent pause på bloggen (Ja, det er faktisk sunt innimellom) så hopp over "Jeg er så lei for at jeg ikke har blogget " innlegget. Jeg tviler på at jeg er den eneste som hopper over disse overskriftene. Skriv heller et innlegg om hybelkaninen din minutt for minutt. Det kan fort bli mer underholdene. 

 

Prosjekt opprydding i fotoarkivet.

  • 28.12.2017 - 15:03

( - 12 grader ute klokken 7 på morgenen... Enkelte bilder husker man bedre enn andre) 

Jeg kjøpte mitt første kamera for deler av pengene jeg fikk til konfirmasjonen min. Vel og merke et lite å praktisk Canon digitalkamera. Vi trenger ikke begynne å regne eksakt hvor lenge det er siden, men vi nærmer oss 10 år!

Jeg kan med hånden på hjertet si at mye har skjedd siden den gang. Digitalkamera har blitt til speilrefleks. Ordene blender, ISO og lukkertid har en betydning nå. Før var det bare noen ord som jeg slang inn her og der. Bildene som jeg en gang syntes var bra er i dag... ikke fullt så bra. 

Målet er å gå igjennom alle bildene som ligger strødd rundt omkring på pcen, ekstern hardisken, minnepenner jeg ikke finner og ikke minst fotoknudsen sin egen bildebank. Ordene strødd rundt omkring er ikke en overdrivelse i denne sammenheng. Jeg vurderte om jeg skulle vise det igjennom et par skjermbilder fra pcen, men samtidig trenger jeg å sitte igjen med litt verdighet når dette innlegget publiseres. 

Det skal bli moro å se hvor mange bilder som er igjen når jeg blir ferdig med prosjektet. Kanskje det kommer til å dukke opp bilder her av både det bedre slaget og bilder som skal finne veien til papirkurven. 

Tilbake i mat koma.

  • 27.12.2017 - 13:34

Etter nesten en uke er det godt å kunne sette seg ned å skrive en setning eller to her igjen. 

Vi kom oss igjennom vår første julaften hjemme hos oss og kroppen er fortsatt i mat koma etter alt som har funnet veien inn i munnen disse juledagene. Julematen ligger på høyre side, godteriet på venstre og julekakene ligger å strutter utover foran. Et vakkert syn om jeg får si det selv. 

Jeg ser det er over middels populært å vise frem hva man har fått til jul, og understreke det både en, to og tre ganger at man IKKE gjør det for å skryte... Jeg blir så irritert over den setningen som går igjen hvert år. Det er da ingen som bevist skryter av julegavene man har fått av familie og venner? Er det ikke meningen at man skal vise hva man har fått? Vi var ihvertfall veldig heldig i år. Mye vi trengte som lå under treet. Det er alltid godt å pakke opp noe som vi ellers måtte brukt penger på før eller siden. 

 

 

Nå er batteriene helt flate og kroppen skal lades opp før siste halvdel av romjulen skal gjennomføres. Det er koselig med jul og alt som hører til, men det er også deilig når det er over og hverdagen kan ta over igjen. Jeg kjenner at det  ihvertfall skal bli godt for kroppen å komme tilbake til gamle rutiner, men ikke før til mandagen. Er tross alt romjul frem til nyttårsaften og julestrømpa må tømmes før den skal legges bort igjen.

Håper dere har hatt noen koselige dager, å passer på og spise litt ekstra godteri og god mat resten av uken. Det er jo tross alt bare jul en gang i året!

Julekort og merkelige drømmer.

  • 21.12.2017 - 14:36

Dagen i dag er en av de dagene hvor både hode og kropp jobber dobbelt så sakte som den pleier, og senga roper etter selskap. En av ulempene ved disse smertene er at jeg opplever mye rart i løpet av nettene. I natt har jeg blant annet stått inni en bilvaskemaskin (Kommer faen ikke på det riktige ordet her) mens bilen min ble vasket (Eier verken bil eller førerkort). Jeg løpte etter en dame som hadde stjelt en liten unge som hun løp med mellom beina, og jeg satt å sydde på et ark som jeg skulle gi bort i julegave til noen jeg ikke liker  ... Jeg blir mildt sagt smårar av alle disse drømmene. Det er enkelte kvelder jeg har mer lyst til å sitte opp hele natten i stedet for å legge meg til og sove, så hvis noen er gode på drømmetydning så ta gjerne kontakt. 

 

 

Nok om mine underholdene netter og over til noe mye koseligere. I går kom det et julekort i postkassen! Det er ikke mye som slår hjemmeskrevet julekort i posten. Det er så fint og koselig på samme tid. Neste år skal jeg sette meg som mål å sende ut julekort selv. Det er så lett å legge ut en julehilsen på facebook og andre sosiale medier (been there done that), men jeg skal prøve å skjerpe meg neste år. Julen 2018 skal bli mitt julekort år! 

 

 

De det er lett å glemme i juletiden.

  • 20.12.2017 - 14:08

 

Nå i julen er det mye snakk om de som ikke har så mye. De med voldelige familiemedlemmer som ødelegger hele opplevelsen. Foreldre som ikke har råd til en gaver til unger. Og de som ikke har noen å feire julen med. Det blir satt igang innsamlingsaksjoner, arrangementer over hele landet og alle er velkommen.

Før jeg setter i gang med neste avsnitt vil jeg at du skal lese følgende to ganger: Jeg syntes dette er kjempe fine tiltak, og støtter selv et av tiltakene som skal hjelpe de som ikke har så mye til å få en koselig jul.

Men hva med resten? Hva med de som har en flott familie, penger i lommeboka, men som likevel ikke kommer seg ut døren på julaften. De som sliter med sykdom, smerter og det psykiske. Jeg er såpass heldig at jeg ikke kan snakke i forhold til den psykiske, men jeg kan slenge meg under de to første kategoriene. 

Det er ikke alltid det bare er å ta seg sammen og prøve. Noen dager er en time blant folk altfor mye, mens andre dager kan man klare et par timer og fortsatt ha det bra. Noen ganger kan man kjenne det på kroppen, mens andre ganger kommer det som lyn fra klar himmel.

 

//Bildelink//

 

Jeg har selv sittet hjemme en julaften i joggebukse å sett på tv hele dagen fordi beina streiket. Veldig kjedelig når jeg måtte innse at slaget var tapt og joggebuksen måtte på igjen mens resten av familien dro videre, men samtidig var det deilig. Det var deilig og roe helt ned, og slippe alt støyet og maset som fort kan oppstå på en slik dag. Jeg koste meg med alle juleprogrammene som gikk i løpet av dagen og passet på å spise ekstra mye godteri. Jeg vet at det kan komme flere slike julefeiringer i årene som kommer, men nå som jeg har testet det en gang er det ikke jeg kommer til å beskymre meg for. 

Så hvis du kjenner noen som innenfor disse gruppene så pass på å ikke mas for mye. Det kan fort gjøre tanken om å bli hjemme sterkere. Legg til rette enten personen trenger å lade opp batteriene under besøket eller så lite som en ekstra stol til beina. Ikke kom uventet på døra selv om det er tanken er god, å legg alle forventningene og press til side. Det skal jo til syvende og sist være en koselig dag enten den feires med familie, eller foran tven med godteriskåla godt plassert i fanget. 

Jeg skjønner at det blir vanskelig å finnen en løsning til denne gruppe mennesker. Bare husk at vi en gruppe til som verken passer inn hos de som har en flott jul, eller de som ikke har noe mulighet til å feire jul. For vi har muligheten, men det er ikke alltid kroppen vil. 

 

10 kjappe - All about Christmas

  • 19.12.2017 - 14:31

 

1 desember, eller lille julaften

Jeg er nok et lille julaften menneske. Det er noe med kvelden før kvelden, grevinnen og hovmesteren og det å lade opp batteriene til den store dagen. 

 

Pepperkake eller kakemenn

Jeg er definitivt en pepperkakejente/dame/kjerring. Det jeg stusser litt over er at jeg ikke er sikker på om jeg har smakt kakemenn? Jeg må jo ha smakt det siden jeg alltid går forbi dem i butikken uten å prøve. Jeg er jo tross alt skapt for å spise alt som har med kaker og gjøre... Jeg må finne ut av dette her. 

 

Favoritt julefilm

Det er vanskelig å bare plukke ut en film. Jeg er stor fan av Reisen til julestjernen, tre nøtter til askepott, Grinchen, og hjemme alene 1,2 og 3. Utenom disse har jeg ingen soleklare favoritter, men jeg skal ikke nekte for at det finnes mange andre gode julefilmer der ute. 

 

Plastikk eller ekte tre

Her i huset har vi plastikk som i og for seg er både praktisk og like fint etter fire uker inne i varmen. Nå om dagen kan man jo få plastikk som ser like fine ut som ekte hvis man legger litt penger i det. Det eneste jeg savner fra treet vårt er lukten som kommer med et ekte, men det kan man få kjøpt ved siden av. Så alt i alt får jeg ta et slag for plastikk denne gangen.

 

 

 

Tre nøtter til askepott eller reisen til julestjernen

Er dette er lurespørsmål? Hvis ikke skjønner jeg ikke hva det gjør her. Det går jo ikke ann å velge mellom tre nøtter til askepott og reisen til julestjernen! Et menneske trenger begge disse julefilmene i livet sitt, spesielt på julaften. Det blir ikke noen ordentlig jul uten disse to gamle slagerne.

 

Ribbe eller pinnekjøtt

 Åh, den er vanskelig... Jeg er altfor glad i mat til å svare på slike spørsmål. Jeg er vandt til å spise ribbe på julaften og pinnekjøtt på nyttårsaften eller ved andre juleanledninger, og siden dette er en 10 kjappe juleversjon så får det bli ribba denne gangen. 

 

Favorittaktivitet i desember

Favorittaktiviteten hvert år er når treet får komme opp fra boden og kassen med julepynten blir satt på stuegulvet. Det er like koselig å pynte til jul hvert år selv om man blir eldre. Julebaksten er er også en stort favoritt i desember måned. Både bakingen og den store oppgaven med å kvitte seg med det i løpet av desember.  

 

Favorittdag i desember

Jeg føler litt på at jeg bør skrive julaften med store bokstaver nå. Jeg tror vi kommer til å få en koselig julaften hjemme hos oss i år, men på grunn av refleksdystrofien velger jeg lille julaften i og med at det ligger mer ro over den dagen. Ikke ligger det så store forventninger til den dagen heller som kan fyre opp smertene. 

 

Hva gleder du deg mest til i romjulstiden

Er første juledag en del av romjulstiden? (Etter å ha googlet dette har jeg funnet ut at romjulstiden starter tredje juledag og varer frem til nyttårsaften. Da ble det plutselig hakke vanskeligere å svare) Jeg skal ihvertfall på middag hjemme hos mamma en kveld, så er planene for nyttårsaften og feire med svigermor og alle fire bikkjene så det blir koselig. 

 

Hvordan ser julaften ut for deg

Julaften i år blir spennende. Det er det første året jeg og Håkon skal invitere til julaften så eksakt hvordan den blir er vanskelig å si her og nå. Jeg vet ihvertfall at jeg skal ta det med ro så jeg ikke tuller det til med beina. Siden Oliver skal på overnatting fra torsdag til julaften kan jeg slappe av litt ekstra, noe som skal nytes. Tre nøtter til askepott og reisen til julestjernen skal følges med på med noe godt ved siden av. Utpå dagen kommer resten av flokken fra både min og Håkon sin side og jeg er sikker på at det blir en koselig dag. Det beste med hele julaften er når tiden er inne og man kan skifte til noe mer behagelig å studere hvor mye magen har vokst i løpet av dagen. Det er et av favoritt øyeblikkene mine! 

 

 

 

 

Årets julebilde + vinner av julekonkurranse!

  • 18.12.2017 - 14:30

Sola skinner, bildet som skal brukes i årets julehilsen er i boks (Eller... mer minnebrikke enn boks når jeg tenker meg om), kaffelukten smyger seg rundt kjøkkenhjørnet og kommer til å fylle hele stua før jeg blir ferdig med dette innlegget, og jeg våknet til en kommentar på facebook hvor det stod at jeg hadde vunnet julekonkurransen til personlig almanakk! For å gjøre det kort og enkelt så er jeg en av de som aldri vinner noe. Jeg melder meg på både her og der. Jeg melder meg til og med på ting jeg egentlig ikke vil ha bare for å få sjansen til å vinne. Nei, jeg er ikke 8 år, men 24, og håper det er noen som kan støtte meg i dette utilpasset øyeblikket. 

Jeg er litt usikker på om jeg skal gi den til en av dere som er innom her hver dag, eller om jeg skal prøve å bli flinkere i 2018 og bruke den selv. Uansett hva jeg ender opp med hadde det vært fint om dere kommenterer under om det er noe interesse for det. 

 

 

Tilbake til bildet som skal brukes til årets julehilsen. For det første nektet Oliver å sette seg ned, en bedre start enn det kan man ikke få. For det andre endte vi opp med flere bilder som de over her enn et helt vanlig bilde som kan brukes. Hadde det ikke vært for at det blir så fort mørkt om dagen hadde jeg lagt bort kameraet med en gang å prøvd igjen en annen dag. For det tredje kobla han helt ut og overså meg helt. Divaen bestemte seg for å være døv en periode, og skjønte fort hvordan han skulle utnytte godbitene. Dere som har hunder i denne artige alderen skjønner hva jeg prøver å beskrive her. 

 

Utenom det håper jeg dere har hatt en like fin start på mandagen som meg. 

 

Uken som var, 50/2017

  • 17.12.2017 - 15:15

Akkurat nå. 

Dette innlegget ble forhåndsskrevet i går (lørdag) så det kan være jeg bommer med noe, men jeg er sikker på en ting. Jeg vet jeg i dette sekund er på det årlige julebordet til Håkon sin familie. Kjolen har nok blitt enda strammere den siste timen, og smaksløkene danser av glede. Julestemningen har kanskje funnet veien også? Alt i alt er jeg sikker på at det blir en fin søndag. 

(Og så feil kan man ta. Dagen ble en forbanna drittdag! Nå er jeg så lei av å måtte holde meg hjemme spesielt når det er ting jeg har sett frem til i lang tid. Jeg håper at jeg en vakker dag kan få innvilget amputasjon, for nå er det nok!) 

Ukens høydepunkt. 

Snø, snø og mer snø! Denne uken har det kommet et par centimeter, og sjansen for at snøen vil ligge frem til julaften ser lovende ut utifra langtidsvarselet. De fleste ønsker en hvit julaften, og denne julen tror jeg at vi er heldige her i Drammensområdet! (BANK I BORDET!)  

 

Ukens irritasjonsmoment. 

Jeg er medlem av flere hundegrupper på facebook både fordi jeg er førstegangseier av hund, og fordi jeg har en noe krevende gutt som til tider er full av hormoner og faenskap. Disse gruppene skal jo være et sted hvor man kan få råd, tips å dele sine egne erfaringer, men hver gang det dukker noen som har et problem med hunden sin kan jeg banne på at følgende kommentarer ligger et sted nede i kommentarfeltet. "Jeg hadde aldri latt hunden min gjøre slik", " Min hun har aldri gjort sånn", "Det hadde ikke blitt slik hvis du bare hadde vært lederen i flokken" osv. Det første jeg tenker gang etter gang er "Så fint for deg, gratulerer med en fantastisk hund som gjør alt riktig". Det er så unødvendig og provoserende. Alt vi vil er å ha et tips som kan hjelpe, ikke føle at vi er dårlige hundeeiere fordi vi har noe vi ikke mestrer i hverdagen. Det er jo tross alt ungen våres det er snakk om, og man slenger ikke ut "Klarer ikke ungen din det? Det klarte ungen min for lenge siden"... 

 

Ukens mest leste innlegg. 

Savnet fra den friske kroppen

 

Ukens anbefaling. 

Jeg har smått startet på spotifylisten for 2018 å prøver og utvide musikkhorisonten min. Kom over denne sangen i går, og hvis du ikke allerede har hørt den vil jeg anbefale deg å sette av et par minutter nå. 

 

Ukens sitat. 

The greatest gift of life is friendship. and i have received it. 


 

Reglene du må huske nå i julen.

  • 16.12.2017 - 15:25

 

Jeg vet ikke om et mer relevant innlegg å dele med dere nå i juletiden. Det er kanskje ikke de beste reglene for å unngå overvekt og diabetes, men det er definitivt gode regler for å opprettholde en sunn og frisk julesjel! 


♠ Dersom du spiser noe og ingen ser det, har det ingen kalorier.

♠ Dersom du drikker en lettbrus sammen med en sjokoladeplate, vil kaloriene i sjokoladeplaten bli nullet ut av lettbrusen.

♠ Dersom du spiser sammen med andre, teller bare de kaloriene som du spiser mer enn dem.

♠ Mat som inntas for medisinske formål (som eksempelvis karsk, solbærtoddy, varm sjokolade, rødvin, Cognac etc) teller aldri.

 

// pinterest.com/pin/209487820144715180/?lp=true //

 

♠ Jo mer du feter opp de som til daglig er rundt deg, desto tynnere virker du selv.

♠ Mat (for eksempel popkorn, peanøtter, brus, sjokolade og drops) som inntas som en del av underholdningen ved å se på film eller video eller høre på musikk, inneholder ikke kalorier fordi de ikke inntas som mat eller føde, men som en del av underholdningen.

♠ Kakestykker og småkaker inneholder ikke noe fett dersom de brytes opp og spises bit for bit, fordi fettet fordamper når de brytes opp.

♠ Alt som slikkes fra kniver, slikkepotter eller skjeer mens du lager mat inneholder ikke kalorier fordi det er et ledd i matilberedelsen.

♠ Mat med samme farge har samme kaloriinnhold (for eksempel tomater og jordbærsyltetøy, sopp og hvit sjokolade).

♠ Mat som er frosset inneholder ikke kalorier fordi kalorier er en varmeenhet.

 

 

 

 

Det som skulle være lurt, ble plutselig ikke full så lurt.

  • 15.12.2017 - 17:09

Det er ikke så ofte denne skrotten er produktiv, men i dag har vi fått ordnet både det ene og andre. Nisselua som gjorde jobben som stjerna i toppen av treet har blitt byttet ut med en stjerne som gjør litt mer nytte for seg både utseendemessig, og stemningsmessig. Stjernen som skulle henge i vinduet å vise seg frem til naboene gikk plutselig til streik denne uken, så den ble oppdatert med siste julemote fra europris. 

I dag skulle vi være lure å handle inn det småtteriet vi trengte og mat for den kommende uken tidlig på ettermiddagen. Det er jo tross alt mindre folk på butikkene midt på dagen siden folk er på jobb... Det var mange som var like "lure" som oss, så det plutselig ikke så lurt lenger. Det er godt det følger noen goder med denne sykdommen som f.eks. handikapkortet som kom godt til nytte i dag. 

Folk stod i kø på posten for å sende julegavene til slekta oppi Toten, og hente de siste julegavene som ble bestilt på nett tidligere som man ikke lenger husker hva er. På vinmonopolet så det nesten ut som det var førjulsalg, hvor et eldre ektepar fikk fart i beina når de åpnet en ny kasse. Jeg tør ikke tenke på hvordan den samme turen hadde vært om en uke fra i dag. Enten har vi de som har dårlig tid som skal rekke å hente ungene på skolen, eller så har vi de som har litt for god tid som vurderer opp og ned om de skal ha det de holder i hendene. Til slutt har vi de som prater så høyt at man ikke klarer å la være å høre på samtalen. 

Jeg har ikke annet enn å si at jeg er glad for at julegavene er i boks!

 

Tanker om bloggere på en torsdag formiddag.

  • 14.12.2017 - 14:24

 

 

 

Dagen i dag ble startet med en rykende kaffekopp, og Bertil pepperkakemann som dessverre måte bøte med livet... Det kan ikke være lett å være en pepperkakemann. Spesielt ikke i disse dager. Men over til overskriften og forhåpentligvis grunnen til at dere har klikket dere inn her. Jeg har sittet å tenkt på både det ene og det andre den siste uken når jeg har vært inne i denne blogg bobla. 

Innlegg om innpakking av julegaver. Jeg vet ikke hvor mange slike innlegg jeg har lest den siste uken. Hadde jeg visst at dette var obligatorisk når man har en blogg skulle jeg funnet frem kameraet når vi satt å pakket inn julegavene her hjemme for noen uker siden. Tro meg, jeg skulle vist frem det utrolige julete innpakningspapiret fra Nille?, og ikke minst det krøllete gullbåndet etter det har fått seg en runde med saksa! 

Kopiering av innlegg. For det første er det dårlig gjort å ta æren for noe en annen har jobbet med, og for det andre så er det så lett å oppdage. En ting er å hente inspirasjon fra et innlegg du liker, men ordrett kopiering...Har du ikke noe å skrive en dag så ta deg en pause, det gjør ikke noe om du ikke publiserer noe en dag. Er det den store stygge skrivesperren som har tatt over dagen så legg ut et bilde, video, eller noe annet som du liker eller er fornøyd med selv. Det er ikke alltid man må gjøre så mye ut av det. 

Tre innlegg om dagen. Jeg går hjemme 7 dager i uken og har ikke en hektisk timeplan, men jeg har rett og slett ikke tid til å lese tre innlegg hver dag når det er flere bloggere jeg liker. Jeg syntes jeg det fort kan bli litt halvveis hos mange som prøver for hardt å publisere tre innlegg om dagen. Jeg vet med meg selv at jeg verken har bra nok innhold, ordforhold, eller kreativitet til å skrive så mange innlegg, og tar det derfra. Selv om man skriver tre innlegg om dagen blir man automatisk ikke en toppblogger. Jeg tror jeg ikke er alene når jeg sier at det fort kan bli litt mye. 

 

Hva syntes du er merkelig, rart, irriterende i denne store blogg bobla?

 

 

 

Det er ingenting så stille som snø

  • 13.12.2017 - 13:20

 

Det er ingenting i verden så stille som snø.

 

 

Savnet fra den friske kroppen.

  • 11.12.2017 - 14:48

Før jeg begynner på noe som helst her må jeg bare få skrive et par ting. Det har nå gått fire år siden det hele startet og jeg har slått meg til ro med tanken på at dette er noe som kommer til å følge meg livet ut, med mindre det dukker opp et under av noe slag. 

Hvis du ikke har vært innom her før kan du lese om sykdommen ved å trykke her, og her.


 

Selv om jeg har det bedre nå enn jeg noen gang har hatt det er det fortsatt ting jeg savner som jeg skulle ønske var en del av hverdagen min i dag.  Jeg savner friheten jeg hadde. Jeg vet det er et stort ord, men det er ordet som dekker de fleste punktene. Friheten til å være den Tonje jeg vil, og ikke den Tonje jeg må, selv om jeg liker denne versjonen også. 

Jeg savner det å kunne bestemme hvordan hverdagen min skal se ut fra start til slutt. Nå er det smertene som styrer tempoet og mengden som skjer i løpet av en dag. Ikke kom her å si at sykdommen ikke er deg, men bare er en del av deg, for det kjenner jeg at jeg har litt oppi halsen etter å ha lest setningen på flere sider. Jeg vil jobbe å tjene mine egne penger, ikke være avhengig av NAV og dermed automatisk bli satt i en bås av store deler av Norges innbyggere under kategorien "lat". Jeg ønsker også å kunne dra på cafè og ta meg en kaffe, plutselig finne ut en dag at jeg vil ut å spise, eller dra ut på byen en lørdagskveld. Jeg er jo 24 år, ikke 74. Nå blir store deler av dagene brukt til å ta det med ro, være samme med Oliver/rassetass (bikkja), og glede meg til min bedre halvdel kommer hjem fra jobb. Noen dager er det dette helt greit, og andre dager er det drit kjedelig. 

 

Min hverdag starter med smertestillende og avsluttes med smertestillende, i tillegg til at jeg har et plaster klistret fast på ryggen som jevnt sender morfin inn i kroppen. Jeg føler meg ikke rusa så jeg er jo heldig sånn sett. Selv om det er høyst nødvendig for min hverdag er det definitivt noen ulemper her. Jeg må hele tiden passe på at jeg ikke går tom for smertestillende hjemme, og sjansen for å få nyresvikt, magesår osv. er større enn hos de fleste andre. Jeg kan ikke si annet enn at jeg i en alder av 24 år har en kropp som er helt avhengig av smertestillende medikamenter. Hvis jeg en gang skulle bli så bra at jeg ikke trenger verken piller eller morfinplasteret så kommer undertegnede til å gå på en real smell og vil trenge en lang avvenning.

Jeg savner også dette med å klare ting selv, spesielt de dagene hvor hode og kropp ikke er på samme plass. Ting man ikke tenker over i hverdagen som f.eks noe så enkelt som å hente litt å drikke, eller gå en liten tur med bikkja. Jeg har fått større behov for å bevise både for meg selv og andre at jeg ikke er så syk og hjelpeløs som jeg egentlig kanskje til tider er på de dårlige dagene? Resultatet av dette er at jeg fort kan bli irritert og lei når jeg merker hvor mye sykdommen har forandret det livet jeg en gang hadde. (OG der kom klumpen i halsen jeg har ventet på under hele innlegget) Nå er jeg veldig heldig og har en forlovede som gjør alt for meg, og som vet når nok er nok. Hadde kloning vært en hverdagslig ting skulle jeg kjørt en giweaway på han! 

Kort fortalt savner jeg å ha en kropp funger til den hverdagslige som ikke lenger er like hverdagslig. 

 

 

Uken som var, 49/2017

  • 10.12.2017 - 14:06

 

Akkurat nå. 

I skrivende stund sitter jeg å ser på svette jenter i trange korte shorts og en like trang genser/topp som løper rundt på en gjørmete plen og innser hvor mye jeg foretrekker vintersporten på tv. I tillegg har jeg laget meg noen høye forhåpninger når det gjelder stafetten til skiskytejentene som starter snart. Siden guttene tok gull for et par timer siden har jeg et stort ønske om at jentene skal klare det samme. Som en liten avslutning er jeg glad for at jeg har en hund som skjønner hva ordet helg betyr og som skjønner at det er helt greit å sove litt ekstra på lørdager og søndager

Ukens høydepunkt.

Ukens høydepunkt må være da juletreet fikk lov til å komme opp fra boden og inn i stua. Siden julepynten allerede var på plass i leiligheten var det bare treet som manglet for å ønske julen velkommen inn. 

Ukens irritasjonsmoment. 

Er det en ting her i verden som irriterer meg så er det tregt internett (Det er bare tull, for det er egentlig ganske mye som irriterer meg). Denne uken har tålmodigheten blitt satt på prøve, en prøve som jeg kjenner jeg blir irritert bare av å skrive om. Jeg vil tørre og påstå at min tålmodighet fungerer bra ellers, men akkurat det med tregt internett og tekniske duppeditter.... Nei, det er et soleklart irritasjonsmoment for denne uken her.

Ukens mest leste innlegg. 

Brownie cookies til fredagskvelden.  

Ukens anbefaling.

Ukens anbefaling nevnte jeg kort på onsdag. Appen "christmas countdown" som du kan laste ned på google play. Levende bakgrunn, juletre, snø, nedtelling til julaften. Hva mer trenger man nå frem til jul? 

Ukens sitat.

Life is 10% what happens to you and 90% how you react to it.


 

it`s begining to look a lot like christmas.

  • 09.12.2017 - 16:59

Etter mye venting fra min side har vi endelig funnet frem juletreet vårt. Fredags kveld, julemusikk, kald juleøl, nisselua ute på lufting, og en halvsliten rassetass. Hadde jeg bodd alene hadde treet stått oppe forrige helg, men siden det sies at man må gi og ta i et forhold. Jeg bestemte meg for å gi i år, men skal definitivt ta til neste år.

Her i stua kjører vi luksus plastikk, godset kuler, store kuler og små kuler, glitter og stas som sitter som lim rundt omkring i leiligheten resten av året. Julestjerna er byttet ut med to gull kuler siden det neimen ikke er lett å finne en fin julestjerne. Ekstra moro er det å pynte til jul i år da vi skal ha julen hjemme hos oss for første gang. Ikke at jeg føler meg spesielt gammel av den grunn.. 

 

 

it`s begining to look a lot like christmas

 

 

 

Brownie cookies til fredagskvelden

  • 08.12.2017 - 15:29

Dette er ikke innlegget for deg som går på diett, har som mål å gå ned en kilo i løpet av desember, eller du som har stor mangel på egen dømmekraft. Dette er innlegget for deg som trenger noe søtt på fredagskvelden, har like stor kjærlighet for sjokolade som meg, og som har fått med seg at 8. desember er den store browniedagen! 

 

Ingredienser 


 50 g smør   

200 g kokesjokolade

2 stk egg

3 dl sukker

112 dl hvetemel

12 ts bakepulver

1 ts vaniljesukker

                                                                                                                                                           12 porsjoner


 

 

Fremgangsmåte


 

  1. Smelt smør i en kjele og tilsett grovhakket sjokolade. Dra kjelen av plata og rør i smøret, til sjokoladen har smeltet. La den avkjøle seg.
  2. Visp sammen egg og sukker, slik at det blir lyst og luftig.
  3. Bland inn mel, bakepulver og vaniljesukker.
  4. Ha i sjokoladeblandingen og bland sammen. Sett deigen i kjøleskapet i 30 minutter, eller til den er stiv nok til å forme.
  5. Form små boller av deigen og klem de litt ned. Ha de på et stekebrett med bakepapir. Form små boller av deigen og klem de litt ned. Ha de på et stekebrett med bakepapir. Stek i ovn på 175 °C i 15-20 minutter, til kjeksen har fått en fin stekeskorpe, men fortsatt er myk inni.

 


 

Aldri for gammel.

  • 06.12.2017 - 14:12

Julen er den årstiden som passer meg best. Jeg liker nedtellingen, tradisjoner og alt som følger med. Juletre, julesanger, julepynt, julemiddag, julaften osv. Generelt alle ord som inneholder de tre bokstavene J, U og L. Jeg begynner å nærme meg midten av 20 årene, men har fortsatt et stort behov for julekalender hvert år. Hovedsaklig for å kunne spise sjokolade hver dag uten noe form for dårlig samvittighet, i tillegg til at jeg mener at de små sjokoladebitene ikke har noe å si for min egen helse. Som en fin bonus er det like underholdene som for 20 år siden å se at vi nærmer oss julaften sakte men sikkert for hver dag som går.  

Når vi først er inne på nedtelling til jul vil jeg anbefale alle dere med google play på mobilen om å laste ned appen "christmas countdown" Det er en levende bakgrunn som teller ned dagene, inneholder et juletre, OG IKKE NOK MED DET, det har til og med snøflak som daler nedover skjermen din uavhengig om det er 2 pluss grader ute! Hvis dette ikke er en god anbefaling så kommer jeg nok aldri til å treffe på anbefalinger fremover her på bloggen. 

Q : Hva er dine juletradisjoner?

Ny header og en anbefaling

  • 05.12.2017 - 19:08

Nå har det allerede gått en måned siden sist det var noe livstegn her inne, og jeg savner det. Jeg savner å ha noe meningsfullt og fylle dagene mine med. Ser nå at ordet meningsfullt er å ta litt hardt i, men dere skjønner hvor jeg vil her. Det er også synd at kameraet bare blir stående å samle støv, i stedet for og samle minner så nå håper jeg at jeg klarer å fortsette fremover.  

Ny header er også på plass. Selv om det har vært mye frustrasjon under oppbyggingen er det deilig å ha den på plass. Noe usikker på hva jeg syntes, men vi får se hvor lenge den får beholde plassen på toppen. Til alle dere som ikke lurer bruker jeg picmonkey til alt som har med bilderedigering å gjøre på bloggen. 

 

 

Som en avslutning til dette innlegget vil jeg minne dere alle om å lese innlegget "Gled en som gruer se til jul" som dere kan lese ved å trykke HER. Det er ikke så mye som skal til for å hjelpe litt. Det trenger heller ikke alltid å koste så mye heller. Hvis du ikke ønsker å støtte dette arrangementet er det mange andre rundt om i landet. Jeg er sikker på at et av de vil føles bedre enn andre. 

 

 

Tonje Pettersen

Mitt navn er Tonje, jeg er 25 år fra Drammen som trenger å få litt liv i de små grå. Det kommer ikke til å bli noe rosablogg, men man skal aldri si aldri. Kanskje jeg en dag sitter å skriver om restylan og den nye vesken min til 8000...

Kontakt meg

tope_93@hotmail.com

Følg meg

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no