hits

Ønsker tilbakemelding fra deg

  • 28.03.2018 - 12:33

Den siste tiden har jeg brukt litt tid på å finne ut hvordan denne bloggen kan bli bedre. Både utseende messig og innholdsmessig. Jeg har lest amerikanske blogger, og fått mange gode tips og triks som jeg vil dele med dere etter hvert.

Jeg ønsker å utvikle bloggen uten og miste meg selv. Jeg ønsker ikke å skrive om mote og sminke når det ikke er en stor del av meg som person. Bloggen ble til fordi jeg trengte et sted å dele mine erfaringer med sykdommen CRPS og alt som følger med. Nå, et år seinere har det blitt så mye mer. Det har blitt et sted hvor jeg kan dele litt av hva som skjer i hverdagen. Saker som irriterer meg, og innlegg der inspirasjonen har blitt hentet fra andre bloggere sine innlegg.

MEN jeg vil gjerne høres deres meninger om denne bloggen. Konstruktiv kritikk, hva du vil ha mer av, hva du ønsker mindre av. Alt tas imot.

Planen er at denne bloggen skal få slappe av litt til over påske, men hvis dere ønsker å være med på hyttetur kan dere legge meg til på snap.

 

 

Til slutt vil jeg bare ønske hver og en av dere som tar turen innom her god påske!

 

 

Hva jeg skulle ønske jeg visste om CRPS når jeg fikk diagnosen.

  • 27.03.2018 - 14:20

Når jeg fikk diagnosen CPRS stod jeg igjen som et stort spørsmålstegn. Informasjon om sykdommen var minimal. Jeg kjente ingen som hadde hørt om det før. Jeg stod der uten å vite hva jeg hadde. I ettertid er det noen ting jeg skulle ønske jeg visste der og da.

Jeg skulle ønske jeg fikk vite om det som den gang var det eneste samlingsstedet for mennesker med CRPS og pårørende. Facebook-gruppen, crps/rsd/refleksdystrofi gruppe for scandinavia. Et sted hvor ingen spørsmål er for dumme, og sjansen for å få svar er stor. I ettertid har det blitt opprettet en egen gruppe til CRPS rammende i Norge, CRPS Norge. En gruppe for de som er rammet, pårørende, og helsepersonell.

Jeg skulle også ønske at jeg tidlig i løpet fikk vite at det ikke finnes noe fasit på hva som fungerer for en med CRPS. Alle reagerer forskjellig på medisiner og behandlinger. Kanskje ikke så rart at man ikke har funnet noe kur på denne sykdommen enda?

 

Bildelink

 

Det at muligheten for spredning er der skulle jeg også ønske jeg visste i starten. I stedet for et bein med CRPS sitter jeg her med to pga. to brudd på kort tid. Kanskje det kunne blitt gjort noe med hvis det var mer kunnskap rundt akkurat dette på det tidspunktet?

Sist men ikke minst skulle jeg ønske at noen sa til meg at det er vanskelig å bli tatt seriøst. Både fra helsepersonell, NAV og mennesker generelt. En liten sykdom hvor alle reagerer forskjellig. Lite informasjon på nette, og en sykdom som er vanskelig å forklare.

Dette er bare noe av det jeg skulle ønske jeg fikk vite når jeg fikk diagnosen CRPS 1.   

Fort å glemme hva man har oppnådd.

  • 26.03.2018 - 15:03

Noen ganger er det fort å glemme hva man har oppnådd. Enten det er personlig, jobb, eller i forhold til en hobby eller interesse. Man blir fort blind på seg selv og egen utvikling.

Jeg tenker sjeldent på hele reisen rundt vektnedgangen, men på lørdag fikk jeg meg en nok en påminnelse om hvor mye større jeg var tidligere.

Tidligere var det å prøve bunaden like nervepirrende hvert år. Passer den, eller passer den ikke. Nå har tanken tatt en helomvending og blitt til ``Passer den, eller er den for stor´´

edf

cof

Denne prøvingen her endte med en bunad som må tas opp og sys inn. Litt skummelt, litt nervepirrende, og litt moro.

cof

Sunn fornuft-plakaten.

  • 22.03.2018 - 13:54

Det hender en sjelden gang den blir et samtaleemne i media i sammenheng med store diskusjoner rundt ordet kroppspress og press generelt. Utenom det er den bare der som en liste med usynlige retningslinjer som man fort glemmer i hverdagen.

Det er ingen stor hemmelighet at dette med blogg har eskalert de siste fem årene. Jeg tør ikke tenke på hvor mange innlegg som publiseres hver dag. Alt fra hverdagsinnlegg til provoserende clickbait innlegg der personen bak bare er ute etter flere lesere.

Det er heller ingen stor hemmelighet at mennesker blir påvirket av sosiale medier og at kroppspress og den ``perfekte`` kroppen er et stort tema om dagen. Jeg skal ikke nekte for at jeg selv blir påvirket av sosiale medier, men jeg har et sunnere syn på det nå enn jeg hadde tidligere.

Tanken bak sunn fornuft-plakaten er å bevisstgjøre alle de som daglig deler av seg selv enten det er i forhold til blogg, instagram, snap, eller andre sosiale medier hvor man uttrykker seg  og sine tanker rundt forskjellige temaer. Det er også fokus på både deres rolle og påvirkningskraft i forhold til kroppsbilde og idealer, som i dag er et fullstendig kaos.

 


 

Sunn fornuft-plakaten sine retningslinjer.

 

1.      Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og liknende tall. Husk at du har unge lesere som sammenlikner seg med deg.

 

2.      Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.   

 

3.      Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.

 

4.      Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll på hvem som leser det du poster på nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer har du også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.

 

5.      Fokuser heller på treningsgleden fremfor hvor langt du selv løper og hvor mange repetisjoner du tar. Husk at du ikke trenger å skrive om hver eneste gang du selv trener for å dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, så presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.

 

6.      Når du skriver om mat, ta gjerne bilde av matlagingen, bordet eller hele retten, men vær bevisst om du poster bilder som viser størrelsen på din egen porsjon. Vis særlig omtanke om din egen porsjon er liten. Presiser gjerne at du for eksempel forsynte deg flere ganger.

 

7.      Skriv gjerne om klær, men unngå å skrive hvilken klesstørrelse du bruker. Husk at leserne ikke kjenner deg i virkeligheten, og bare gjetter på om deres kropper faktisk er like. Får du spørsmål om størrelsen du bruker i et plagg, svar heller på om du opplever at plagget er lite, stort eller normalt i størrelsen.

 

8.      Vær bevisst på den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus. Kropp i biniki er naturlig på en strand, men tenk på omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden i blant og post realistiske bilder av deg selv.

 

9.      Vær varsom om du deler informasjon om dine egne kosmetiske inngrep. Sett deg inn i hva loven sier om markedsføring av slike inngrep.

 

10.  Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner. Mental Helse har en gratis, døgnåpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen å snakke med. Telefonnummer: 116 123 De som synes det er vanskelig å snakke med noen kan få skriftlig hjelp på Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no

 


 

 Det skal ikke så mye til for å klare og følge disse retningslinjene. En ekstra setning i innlegget. Mer bevissthet hva retningslinjene går ut på. Eller bare en ekstra titt på innlegget før du trykker på publiser. Uavhengig om du har to lesere, eller om du har flere tusen vil jeg oppfordre deg til å være mer bevisst på hva du publiserer på sosiale medier. Man vet aldri hvem som sitter i andre enden å ser det du akkurat delte.

 

Når batteriene ikke rekker å lade seg opp.

  • 21.03.2018 - 14:15

Kroppen er en merkelig ting. Noen ganger er den på topp, og andre ganger virker det nesten litt som om den ikke husker hvordan den fungerer.

De siste dagene har vært litt tyngre enn vanlig, fysisk. Etter å ha vært våken et par timer er jeg klar for og legge meg igjen. Det føles ut som batteriene ikke rekker å lade seg opp i løpet av natten før dem tømmes igjen i løpet av formiddagen.  Jeg føler meg ikke syk på noen som helst måte, bank i bordet for det! Den eneste logiske teorien jeg har bak dette er nok en runde med nedtrapping av smertestillende.

 

 

Store deler av gårsdagen prøvde jeg å skrive om viktige retningslinjer man fort glemmer i hverdagen, men som er viktig og ha i bakhodet når man deler så mye som man gjør på en blogg. Hvis alt går etter planen håper jeg innlegget er klart til publisering i løpet av morgendagen.

Som en avslutning på dette rotete innlegget trenger jeg deres hjelp. Hvis noen av dere har vært i lignende situasjon og har noen tips og triks tar jeg de imot med stor takk.

Energibar - Med ingredienser du finner på dagligvarebutikk

  • 19.03.2018 - 20:01

 

Ingredienser


100 gram havregryn

65 gram rosiner

100 gram mandler

50 gram solsikkekjerner 

50 gram tørket aprikos

1 eggeplomme

1 desiliter honning

100 gram smeltet smør

(Evt. en plate mørk kokesjokolade til topping) 


 

Fremgangsmåte


 

Sett ovnen på 170 grader, over og undervarme. 

Hakk mandler og aprikosen opp etter hva du selv foretrekker. 

Bland resten av det tørre og bland det sammen. 

Bland deretter sammen eggeplomme, honning, og smøret. (Anbefaler å røre sammen mellom hver ingrediens for å fordele smaken bedre)

Fordel røren utover en langpanne eller en ildfast form og trykk røren godt ned. (Husk bakepapir i bunn!)

La det stå å kose seg i ovnen i ca. 20-25 min til den får en gyllen farge på toppen. Noen ganger tar det lenger tid.

Avkjøl deretter før du begynner å dele den opp. Sett gjerne formen i kjøleskapet over natten før du kjærer baren i biter. 

 


 

Nå er det bare en ting som gjenstår, og det er å kose seg med god samvittighet. 

 

Fra og aldri skulle gifte seg til å ha bryllupsdatoen klar.

  • 18.03.2018 - 12:44

Jeg er hun som aldri skulle gifte seg. Jeg satt aldri på jenterommet og drømte meg bort i den perfekte kjolen, drømmemannen, eller det perfekte selskapet som alle ville huske. I en alder av 23 år var jeg fortsatt fast bestemt på at dette ikke var noe for meg. Hvorfor sløse bort mange tusen på en dag bare for å låse deg til en annen person som man skal dele resten av livet med. Dette var tankene for et par år siden og nå sitter jeg her sammen med Håkon og skal planlegge et helt bryllup. 

 

Jeg har aldri vært i et bryllup selv så det og nå skal planlegge vårt eget virker som en umulig oppgave. Hvor stort skal budsjettet være? Hvilket fargetema skal vi ha? Hvordan skal vi gjøre det med mat og drikke, og ikke minst hvordan skal kjolen se ut? Dette er bare noe av det jeg kommer på i dette sekund. 

Datoen er satt til august 2020 så planleggingstiden er god. Pinterest er lastet ned bare fordi jeg har hørt fra andre at det ligger mye bryllupsinspirasjon der. Min kjære støttespiller Google er klar for storforbruk den kommende tid. Og diverse bryllupsfotografer og lokaler dukker stadig opp i feeden på facebook. Hvis det ikke blir et bryllup ut av dette så skjønner jeg ingen ting!

 

En rolig start på helgen.

  • 16.03.2018 - 14:47

Fredag og bare en time til helg. Endelig! Denne uken har vært lang og seig. Ikke av den triste, lange, mørke uken. Bare den vanlige lange uken som kommer innimellom.

I dag har vært litt som lille julaften. Alt jeg har gjort er å vente på at klokken skal nærme seg fire så helgen kan starte for fullt. Nå går jeg jo hjemme hver dag så i teorien har jeg fri hver dag, men det er noe annet å ta helg sammen med andre.

I dag har instagram og facebook statuser blitt byttet ut med Det Nye og KK. Smaksløkene har allerede fått smaken av sjokoladen som ligger godt synlig i skapet. Tv serien «Younger» står på i bakgrunnen i håp om å bli ferdig med serien i løpet av den kommende uken eller til og med helgen, og etter litt for mye nærkontakt har endelig Oliver funnet roen for seg selv.

 

 

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler at slike ``hverdagsinnlegg`` fort kan bli litt? Kjedelige? Med mindre man lever et liv hvor det hele tiden skjer noe som mesteparten av befolkningen dagdrømmer om. UANSETT så håper jeg dere får en fin helg. Enten planleggeren er full, eller du har tid til å se fire sesonger av «Younger» som jeg anbefaler til dere som liker «Sex and the city» og lignende serier. Tar gjerne imot tips til lignende serier fra samme gate som jeg kan starte på seinere.

 

Hvem hadde jeg vært uten CRPS?

  • 15.03.2018 - 14:28

Noen ganger, tenker jeg på hvem jeg hadde vært i dag hvis jeg ikke hatt fått diagnosen CRPS. Eller komplekst regionalt smertesyndrom om du vil.

Vill jeg vært ferdig utdannet sykepleier, eller hadde jeg snudd i døren og valgt noe helt annet? Hadde jeg byttet over til grafisk design som også surret litt i tankene en liten stund?

Vill jeg fortsatt bodd hjemme fordi det var det jeg så på som «trygt», eller hadde jeg flyttet ut? Og i så fall hadde jeg bodd aleine, og ikke minst hvor hadde jeg havnet?

Hadde jeg fortsatt vært singel, eller hadde jeg turt å hoppe inn i et forhold med noen? En ting er sikkert. Jeg tviler på at jeg hadde vært i et så fint og trygt forhold som jeg er i nå. Fra og gå til og være evig singel til å plutselig finne Håkon var aldri i mine villeste fantasier.

Ville Oliver vært en del av livet mitt? Jeg tviler. Det er nesten litt trist å tenke på at det kjæreste jeg eier ikke hadde vært der hvis jeg ikke hadde blitt syk. Han gir meg så mye hver dag. Og selv om han ikke skjønner hva som skjer, så forstår han fortsatt. Han legger seg inntil beina mine de dagene de verker som verst, og han blir urolig når jeg mister kontrollen på smertene.

Hadde jeg fortsatt dratt ut på byen og drukket meg til blackout, eller hadde jeg kjent at nok er nok og landet der jeg er nå i dag? Hadde det vært nok med en flaske vin en lørdagskveld foran tven, eller hadde behovet for en fest eller bytur hatt en sentral plass?

Uansett hvordan hverdagen min hadde sett ut som en frisk person, og selv om jeg til tider savner den gamle delen av hverdagen min er jeg noen erfaringer rikere på enkelte plan. Jeg har lært mye om meg selv som person, og blitt en mer selvstendig og selvsikker person ved å gå på psykomotorisk fysioterapi. Hver dag får jeg kjenne på den gleden og kjærligheten ved å være i et forhold som gir meg mer enn jeg kunne håpet på. Til slutt, men ikke minst har min store barndomsdrøm gått i oppfyllelse da Oliver kom hjem til meg for snart to år siden.

Så selv om jeg håper på å kunne bli frisk en dag og lengter tilbake til det gamle livet noen ganger er jeg veldig takknemlig for alt som har skjedd etter jeg fikk CRPS.

 

 

 

10 ting som gjør meg glad.

  • 14.03.2018 - 14:25

Det er fort gjort å skrive om de mindre gode dagene her inne da det er hovedgrunnen til at jeg opprettet denne bloggen. Det blir til tider mye sykdom og smerter da det er en stor del av hverdagen min med CRPS. For å få et lite avbrekk har jeg laget en liste med 10 ting som gjør meg glad.

Jeg må også få takke alle dere som var innom her i går, og ikke minst en stor takk til dere som la igjen en koselig kommentar her og på facebok siden til bloggen. Det gjør dagene fort mye bedre.

...

Guttene mine.

En god kopp kaffe.

 

 

Solskinnsvær.

Rent sengetøy.

Positive tilbakemeldinger.

Følelsen av mestringsfølelse.

 

 

Alt som har med kaker og bakverk å gjøre.

Venner. 

En god natts søvn.

En helg på fjellet.

 

...

 

En ulykke kommer sjelden alene.

  • 13.03.2018 - 14:13

På søndag skjedde det igjen. Nå er det sju uker siden sist. Sju uker med unødvendig mye morfin, lite søvn, og noe som ikke en gang kan sammenlignes med produktivitet i hverdagen. Nedtrappingen hadde startet. Smertene begynte sakte men sikkert å trekke seg tilbake, så skjedde det igjen.

...

 

Nå har jeg klart å holde meg på beina igjennom hele vinteren. Helt frem til nå. Ikke at jeg falt og slo kneet på isen, men jeg fikk et skikkelig rykk i beinet når jeg sklei. Sinne, frustrasjon, og nervøsitet fylte kroppen og før jeg visste ordet av det lå jeg i senga et par timer seinere med nok en sprøyte i skinka. 

 

 

Oliver har vært på overnattingsbesøk siden søndag på grunn av omstendighetene, og jeg har innsett hvor avhengig jeg er av den lille pelskladden. Det har vært ubehagelig stille her, så det skal bli godt og få hjem den lille djevelskapen min seinere i kveld. 

 

If something bad happened just do this 3 things. First inhale, second exhale and third accept that it happened.
Kenneth de Guzman

Inkludere sosiale medier til bloggen.

  • 12.03.2018 - 14:35

I snart to uker har jeg tenkt en del på dette med å inkludere sosiale medier til bloggen. Det har vært mye frem og tilbake, men etter og ha brukt det forrige innlegget mitt som prøvekanin har jeg bestemt meg for å bruke min snapchat mer. Tanken er å dele innleggene mine, oppdatere litt i forhold til hva som skjer i løpet av dagen, og komme med relevant informasjon. Kort fortalt en måte jeg kan nå dere på et mer personlig plan, og et sted der jeg kan bli bedre kjent med dere som leser bloggen.

Jeg har også en egen side til facebook som dere kan finne ved å trykke HER. Her blir innleggene publisert først, og det er mulighet for å legge igjen spørsmål og annet man lurer på, enten det gjelder selve bloggen eller bare et av innleggene.

I tillegg er motivasjonen på vei tilbake, og jeg håper jeg kan få ut noen av innleggene jeg har planlagt i nærmeste fremtid.

Hva jeg har lært av bloggen dette året.

  • 06.03.2018 - 14:24

I februar var det en måned siden jeg opprettet denne bloggen. Det har vært både skummelt og lærerikt. Det har vært enkelte ganger hvor jeg har hatt lyst til å legge ned hele bloggen, og det er perioder hvor motivasjonen til å gjøre det bedre er på plass. Nedenfor er noen av tingene jeg har lært av bloggen dette året.

 

 


Den personlige smaken forandrer seg hele tiden. Når jeg ser tilbake på tidligere innlegg er jeg ikke lenger like fornøyd som jeg var den gang. Det er ikke bare i forhold til hvilke bilder som ble brukt, men også hvordan jeg skrev den gangen. Skrivemåten har mye og si, og jeg vil tørre å påstå at jeg fortsatt har mye og lære.


 


Bruken av ordene «og» og «å» kommer alltid til og være et stort problem. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig. Jeg forstår teorien bak bruken, men klarer ikke å plassere de i praksis.


 


Det er fortsatt skummelt å trykke på publiser knappen. Er det bra nok? Er jeg egentlig fornøyd? Ville jeg lest innlegget selv? Passer det inn på bloggen? Er overskriften for villedende i forhold til innholdet? Dette er tanker som går igjen hver gang jeg skal publisere et innlegg.


 


Det er fortsatt like flaut når noen kommenterer noen som har med bloggen og gjøre.  Selv om det er ros av et innlegg jeg har skrevet øker rødfargen i ansiktet kraftig. Det beste hadde vært om alle hadde lest innlegget som publiseres for så å late som at bloggen ikke eksisterer etterpå.


 


Lesertall betyr lite når man ikke er fornøyd med eget innhold. Jeg hadde en periode hvor jeg prøvde å publisere så ofte som mulig. Tanken bak var og øke lesertallet, noe som også fungerte. Nå i ettertid er det flere av de innleggene jeg har fjernet fra bloggen fordi jeg ikke er fornøyd med resultatet. Selv om ønsket er og kunne dele mine tanker med flere, er det viktigere for meg at jeg selv er fornøyd med eget arbeid.


 


Det er bedre å skrive innlegget i et word dokument først så man slipper de største skrivefeilene. Dette er først noe jeg begynte med nå på nyåret. Hvorfor jeg ikke har gjort det før vet jeg ikke. Nå slipper jeg som nevnt de største skrivefeilene og har innleggene liggende på pc-en og mobilen hvis det plutselig skulle skje noe. Ved å bruke OneDrive kan jeg skrive og redigere innleggene både på mobil og pc.


 


Det er alltid noe å lære når det kommer til foto. Det er lettere å gjøre en feil enn å få til et bra bilde. Det er en av hovedreglene når det kommer til foto. Selv om foto har vært en hobby i mange år lærer jeg fortsatt nye teknikker og innstillinger som gjør bildene bedre. Nå har jeg i tillegg bestilt meg kamerastativ for noe av penge jeg fikk til bursdagen min som vil gjøre bildene enda bedre. Kanskje det også kommer en video eller to her etter hvert?


 

Kort oppsummert hadde jeg egnet meg dårlig som norsk lærer. Faren for at dette innlegget blir slettet i løpet av det kommende året er stor. Jeg og kameraet må jobbe mer med forholdet vårt, og hvis noen skulle spørre meg hva som gjør meg flau kan jeg bare si min egen blogg.

 

 

Tonje Pettersen

Mitt navn er Tonje, jeg er 25 år fra Drammen som trenger å få litt liv i de små grå. Det kommer ikke til å bli noe rosablogg, men man skal aldri si aldri. Kanskje jeg en dag sitter å skriver om restylan og den nye vesken min til 8000...

Kontakt meg

tope_93@hotmail.com

Følg meg

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no