hits

Vanskelig å be om hjelp

  • 28.02.2017 - 15:04

Mestringsfølelse. En viktig og stor del av et menneske. Viktig fordi den er med på å løfte selvbildet, og stor fordi man fort kommer lenger her i livet hvis man klarer å kjenne på den innimellom. Før var ikke dette noe jeg tenkte på i hverdagen, men etter jeg ble kronisk syk er det noe jeg tenker på opptil flere ganger i uken.

Før jeg fikk sykdommen gikk alt automatisk. De få gangene jeg "orket" å ta ut av oppvaskmaskinen eller rydde rommet mitt var ikke det første jeg tenkte "Yes! jeg klarte det" Da var det bare en liten kjedelig oppgave man måtte gjøre. Det ga meg ihvertfall ikke noe form for mestringsfølelse. Hvis jeg fikk en god karakter på en oppgave jeg hadde jobbet mye med, eller fikk en god karakter i et fag som jeg var svak i så kom mestrinsfølelsen snikene, og nå sitter jeg her uten mulighet til å studere videre for øyeblikket. 

Nå om dagen får jeg en god følelse hvis jeg har brettet sammen klær å hengt opp en ny vask. Jeg blir nesten litt stolt av meg selv de gangene jeg klarer å vaske hele leiligheten på en dag uten pause, selv om jeg vet at smertene vil blomstre på et seinere tidspunkt. Jeg blir fornøyd med meg selv hvis jeg klarer å lage middag til min bedre halvdel kommer hjem bare for og gjøre han glad. Det er ihvertfall ikke noe jeg trodde jeg skulle like å gjøre for noen år tilbake. Alt på grunn av at det gir meg følelsen av at jeg fortsatt klarer noe selv om jeg fysisk sett er langt ifra der jeg var før jeg ble syk. 

 


 

På grunn av dette er det vanskeligere å be om hjelp til ting i hverdagen. Jeg tror det kommer av at de tingene jeg innimellom vil ha hjelp til er så små at det blir flaut å spørre om. Enten det er å gå 50 meter utenfor døren så Oliver kan tisse, lage middagen som det tar 10 minutter å lage, eller om det bare er å hente noe å drikke. Jeg tror det ligger mye i det at jeg vil bevise både ovenfor meg og de rundt meg at jeg klarer ting selv om kroppen ikke fungerer 100% hver dag.

Selv om jeg skulle ønske at jeg var litt flinkere på dette punktet er jeg ganske sikker med meg selv at dette ikke er noe jeg kommer til å endre med det første, andre eller tredje. Jeg kommer heller til å være hu stae som vil klare ting selv. 

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

En av de dagene...

  • 27.02.2017 - 15:49

Ny uke, nye muligheter! Ikke helt der i dag, men kanskje i morgen. 

I dag derimot er en av de dagene hvor jeg kjenner ekstra godt at jeg har refleksdystrofi og skjønner hvorfor jeg er en innbarket naver som ikke "gidder" å jobbe.

I dag er dagen hvor kroppen ikke kommer i gang, og smertestillende ikke gjør jobben sin. I dag er dagen hvor jeg irriterer meg over ting som jeg ikke har noe med. I dag er dagen hvor småting som å pusse tennene føles ut som en eviglang oppgave. I dag er dagen hvor jeg hadde ligget i sengen hele dagen hvis jeg ikke hadde hatt den lille pøbelen min (som er tidlig i tenårene om dagen). I dag er dagen hvor jeg fint kunne skrivet innlegget "10 ting jeg irriterer meg over med andre bloggere". 

Det er rett og slett en av de dagene.... 



 

Jeg får ikke gjort så mye med det i og med at det refleksdystrofien som har overtaket nå i dag, så da er det helt greit å klage litt her inne. Senere i dag skal Oliver og et vennepar ta meg med på luftetur så frem til da skal jeg bare slappe av foran tven, kanskje ta meg en tur inn i det berømte hjørneskapet på kjøkkenet å titte litt. Vi vet alle hva som skjer når man tar turen innom det berømte skapet eller den hellige skuffen så jeg trenger vel ikke si mer her nå. 

Hvis du har kommet helt ned hit håper jeg du får en fin dag videre, så kan vi heller snakke om sol og alt godt her i verden i morgen. 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

 

 

Ikke hver dag man trenger å bruke ord.

  • 26.02.2017 - 10:47

For å lage din egen GIF trykk her.

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

 

Matoppskrift - Lett og rask energibar

  • 24.02.2017 - 14:49



 

Sett stekeovnen på 170 *c 

Grovhakk deretter mandler å kutt opp aprikosen og evt. fiken. Bland så resten av ingrediensene. Her har jeg også en halv kokesjokoladeplate som er kuttet opp. 

Fordel massen utover en stekeplate eller en ildfast form. HUSK bakepapir! 



 

La det stå å kose seg i ovnen i ca. 20-25 min til den får en gyllen farge på toppen. Avkjøl deretter før du begynner å dele den opp. 

Som med folk flest smaker ting som regel litt bedre med et lite lag sjokolade, så smelt resten av kokesjokoladen å fordel den over energibaren før du igjen setter den til kjøling så sjokoladen rekker å stivne. 

Så er det bare å dele opp i passe store biter og kose seg med god samvittighet! 

 


 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

Foto - Drammen i svart hvit

  • 23.02.2017 - 14:50





                                                                                                                         //canon eos 650D
 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

Er det så lurt å håpe på at man en dag skal bli frisk?

  • 22.02.2017 - 14:15

Da har formen snudd om og penicillinkuren nærmer seg ferdig. Den kjepphøye innstillingen til at immunforsvaret mitt er uovervinnelig har jeg trukket tilbake for denne gang.  

Under timen med psykomotorisk fysioterapi i starten av uken kom det opp et spørsmål. "Tror du refleksdystrofien vil brenne ut av kroppen din en dag?" Det første som glapp ut av munnen på meg var "ja". Man skal aldri si aldri når det gjelder kropp og helse. Selv om jeg er kronisk syk i dag betyr ikke det at jeg aldri vil bli bra igjen.

Når jeg kom hjem etter behandlingen var jeg ikke like sikker på svaret mitt lenger. Det å si ja til at jeg tror jeg vil bli frisk en dag danner automatisk et lite håp og tro på at dette vil gli over i løpet av en periode. For noen er dette sikkert en stor motivasjon, men erfaringsmessig gjør det bare vondt verre.

 



 

Jeg satte jeg meg først et halvt år helt i startfasen hvor jeg var sikker på at jeg ville bli bra, for det var jo tross alt ikke noe galt med meg i følge ulike leger. Når fristen som du setter for deg selv har gått ut får du automatisk et slag i magen. Man skulle jo i teorien vært bra igjen nå. Siden et halvt år ble for lite fant jeg ut at jeg skulle være sikker andre gangen å satt opp et helt år på og bli bra igjen. Det finnes jo grenser på hvor lang tid man skal bruke på å bli bra igjen når det ikke feiler deg noe. Et år gikk og jeg hadde mer smerter enn jeg hadde hatt før. Skuffelsen traff magen med et brak og jeg ble etterhvert enig med meg selv at tankegangen måtte endres på. 

I dag har jeg gått over til å tenke på at dette er noe jeg skal  leve med resten av livet. Det har vært overraskende lett å snu om på tankegangen, og jeg føler meg mye bedre. Jeg lærer hva som fungerer og hva som ikke fungerer, jeg har den støtten jeg trenger fra de rundt meg, og jeg har funnet ut at jeg kan leve slik jeg gjør i dag uten at verden går under.  Blir jeg bra en dag er det en stor bonus som skal feires, hvis ikke blir det bare å fortsette videre som nå. Jeg sier ikke at dette er løsningen for alle, men hvis det å håpe og tro på et under en dag bare gjør vondt verre er det verdt å prøve og snu tankegangen til det motsatte. Det kan faktisk hjelpe! 

Så hvis jeg hadde fått spørsmålet igjen akkurat nå hadde jeg byttet ut "ja" med "tviler på det" 

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

 

Gjesteinnlegg fra CRPS

  • 18.02.2017 - 14:08

Siden Tonje ikke er helt i slaget om dagen tenkte jeg at jeg kunne passe på muligheten å skrive litt om meg selv her. Før jeg begynner må jeg bare presisere at det ikke er min skyld at Tonje er litt pjusk denne gangen! 

Mitt navn er Refleksdystrofi, men som mange andre har jeg også et par kallenavn. Blant annet CRPS og RSD. Kjært barn har mange navn har jeg hørt tidligere. Min jobb er å angripe det sympatiske nervesystemet ditt. Med andre ord ordner jeg litt opp i den delen av nervesystemet ditt som du ikke har kontroll over selv. 

Som sykdom vil jeg si at jeg er både lojal og trofast. Uansett hvor mye motgang og uenigheter vi har sammen vil jeg alltid være en del av livet ditt. Det kan hende jeg forlater deg en dag, men da er det viktig å forstå at det ikke er noe personlig. Noen ganger finner man ut at man rett og slett ikke passer sammen. 



 

En lek jeg liker godt er gjemsel. Hver gang jeg kommer til legen passer jeg på å gjemme meg for alt som heter blodprøver, røngtenbilder, MR og CT. Jeg er så god på den leken at det er svært få som vet hvem jeg er. Når det gjelder helsevesenet vil jeg si jeg har et lite overtak uten og virke overlegen. Ved neste legetime vurderer jeg nesten å ta saken i egne hender!  

Selv om jeg ikke syntes på utsiden syntes jeg det er viktig at man kjenner meg godt på innsiden så jeg ikke blir oversett. Noen ville kanskje kalt meg oppmerksomhetssyk, men jeg vet ikke om jeg er helt enig i akkurat det. For og være sikker på at jeg får den oppmerksomheten jeg fortjener passer jeg på å tøye smerteterskelen din i et bestemt område flere ganger i løpet av døgnet. Har jeg har en god dag kan jeg være snill å skru ned smertene litt så kroppen rekker å slappe av før neste runder starter. Dag og natt har jeg enda ikke lært forskjellen på, men jeg har tatt et nettkurs i dette nå så kanskje jeg lærer det til slutt.  
 

For å tulle litt ekstra med Tonje har jeg funnet noen punkter som er ekstra morsomme. Energi, konsentrasjon, temperatur og hukommelse er på topplisten min. Jeg drar litt her å tøyer litt grenser der og så er Tonje plutselig ute på bærtur. At hun aldri lærer...

Og det glemte jeg nesten! Da jeg flyttet inn i kneet til Tonje syntes jeg det var litt trangt. Det er jo ikke noe herskapshus for å si det sånn.... Plutselig en dag fant jeg et kne til så nå har jeg et hus OG et feriehus! Jeg kommer nok ikke til å dra herfra med det første. Selv om forholdet til meg og Tonje ikke er like bra hver dag så er det viktig å huske at det ikke finnes noe som heter et perfekt forhold. 

Det var da litt kort om meg. Jeg kunne skrevet en bok om meg selv, men det har jeg ikke tid om dagen. Nå er førsteprioriteringen min å opprettholde det forholdet jeg og Tonje har. 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

Profesjonell koseblogger

  • 13.02.2017 - 13:22

Koseblogger er et fint ord, et ord som beskriver denne bloggen perfekt! Eller i det minste så perfekt som det kan bli i mine øyne. 

Relatert bilde

//Tumblr//

En blogg hvor det alltid er like spennende å se om det har dukket opp et nytt innlegg etter flere dager med stillhet, en blogg du plutselig snubler over siden du aldri husker navnet, eller bloggen du ved en feiltakelse har trykket deg inn på akkurat nå. Jeg vil si det finnes mange gode grunner til å bli en profesjonell koseblogger, og her er noen av dem : 

♥ Du kan sitte å nyte den første kaffekoppen på morgenen uten og måtte tenke på hvilket innlegg du skal poste i løpet av dagen. Hvis du ikke liker kaffe får du i tillegg mye ekstra tid til å lære deg å like kaffe!

♥ Du har minimalt med press på deg. Det eneste presset er de få innleggene du får publisert i løpet av uken. Ingen kan si noe på at et godt innlegg er bedre enn fire dårlige! 

♥ Du slipper å svette og stresse når motivasjonen har tatt kvelden. Stress er sjelden en god ting, og når det i tillegg er på grunn av en blogg har det gått altfor langt... 

♥ Og sist men ikke minst, du slipper å synkronisere klokken etter solen og dagslyset! Hvor mange ganger har du ikke lest om bloggere som har klaget over vintertiden hvor man ikke rekker hjem fra skole/ jobb for å ta en selfie til bloggen. Er det rart man har lettere for å bli deprimert om vinteren..
 

Hvis ikke dette frister, så vet jeg neimen ikke hva jeg skal friste dere med. Husk at verden ikke går under selv om du tar deg noen dager/ uker fri fra bloggen. Slutt med de lange innleggene der dere unnskylder dere for at bloggen ikke ble oppdatert en dag. Ikke frekt ment, men det er mest sannsynlig ikke så mange som legger merke til det. Vil du kategorisere deg som en koseblogger?  Jeg vil ihvertfall legge meg under den kategorien å sette helsen og det sosiale livet foran bloggen.

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

.

 

Foto - Røde roser

  • 11.02.2017 - 12:50

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

 

Offentlig dagbok, eller bare kopier av toppbloggere?

  • 10.02.2017 - 13:36

Etter ti dager med denne bloggen har jeg kommet frem til en ting. Dette med blogging er en snodig ting! 

Vi oppretter offentlige "dagbøker" som hvem som helst kan klikke seg inn på. Vi bruker mye tid på å plukke ut et gratis design som skal gjøre bloggen mer personlig, men sannheten er at flere tusen andre bloggere bruker akkurat det samme designet i akkurat dette sekundet. Da kan det vel ikke kalles personlig lenger, eller? 

Mange bruker flere tusen kroner på kamerautstyr bare for å ta en hverdags selfie, der sminken og håret er langt mer perfekt enn det mitt noen gang kommer til og være på en fredags ettermiddag etter skole/jobb. 

Vi sitter å leser andre blogger der vedkommende langer ut om hverdagen sin, eller viser frem dagens "outfit". Hvordan dette kan bli så interessant at vi tar turen innom samme bloggen dagen etter for å se om det er kommet et nytt innlegg? Det er noe jeg aldri kommer til å forstå.


 

Sett av et minutt nå å tenk på favorittbloggen din. Hvorfor er det så spennende å ta turen innom den hver dag for og lese at han/ hun har vært på shopping eller sitter med lekser opp etter ørene som alle andre på deres alder gjør? Er det en anelse av misunnelse på hvordan vedkommende lever inne i bildet her? Eller er det rein inspirasjonen som de fleste er ute etter til bloggen sin. Inspirasjon til å skrive akkurat det samme innlegget, med akkurat det samme temaet og innholdet. 

Vi har til og med de på toppen som får betalt for å lange ut om hva de gjør i hverdagen til den minste lille detalj. For det er jo hovedsakelig det det går ut på i det lange løp. De tjener mer i måneden enn det vi som er nedpå den berømte topplisten bare kan drømme om. Enkelte måneder tjener de mer enn det to personer i en fulltidsjobb ville gjort, og dette er bare for å vise frem sminken de smører ut i ansiktet, eller antrekket som kommer direkte fra Nelly.com. Klær de får betalt for å velge ut og bruke i hverdagen så lenge det dukker opp et bilde på bloggen. 

Det som en gang skulle være en nettbasert dagbok har nå blitt til en stor konkurranse om å komme høyest opp på topplisten og ha flest sponsorer i baklommen siden det gir en viss status. Jeg tviler på at jenter i 13 års alderen som oppretter en blogg tenker på dette som en dagbok uten filter, men heller drømmer om og en dag kunne ta plassen til Sophie Elise. Hvem vil vel ikke få 80 000 kr +++ rennende inn på kontoen hver måned? Jeg hadde ihvertfall ikke takket nei til det. Hadde du ?  

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

 

Kroniske smerter, men lykkelig!

  • 09.02.2017 - 14:05

Det finnes ikke et eneste menneske som kan sette seg inn i, å forstå hvordan det er og leve med kroniske smerter. Uten å ha følt det på kroppen selv kan man ikke forstå. Så enkelt er det bare! Man kan se den andre og dem lidelse, men å forstå fullt ut hvordan det er tror jeg ikke er mulig. De aller fleste TROR de forstår, TROR de har løsningen, TROR de vet hvordan det er, men jeg vet at ingen kan føle andres smerte uten å ha vært gjennom noe lignende selv.Hverdagen for mange smertepasienter handler om en ting: Å håndtere smertene og de plager som følger med.

Definisjonen på kroniske smerter lyder som følge : Smerte med varighet på minst 3-6 måneder eller mer. Så med andre ord er det ikke som som dukket opp forrige måned. Selv har jeg rundet to år med kroniske smerter og snart fire år med mye smerter, alt på grunn av et kne som nå har blitt til to bein. 

 



 

Når ting blir kronisk er det mye som endrer seg, både de fysiske, psykiske og miljømessige forholdene. Hukommelse og konsentrasjon blir plutselig et stort irritasjonsmoment. Søvn får en helt ny betydning og energien blir halvert da smertene stjeler resten. Friheten minsker og man blir fort flinkere på å planlegge så man skal få med seg så mye som mulig i løpet av en uke. Venner glir ifra deg noe som er leit i starten, men som i ettertid gir en form for lettelse så man kan bruke mer tid og energi på de som er igjen. 

Jeg vet ikke om jeg noen gang vil bli frisk igjen, eller om smertene vil være en del av meg resten av livet, men jeg vet en ting, Jeg vet at jeg har det bedre nå enn jeg noen gang har hatt det. Jeg har det faktisk bedre nå enn før smertene kom. (Ja, det er faktisk mulig!) 

Jeg er så heldig og ha funnet en person som jeg nå kan kalle min samboer etter 6 mnd. sammen. Han er en fantastisk person på alle måter som alltid er der og får de dårlige dagene bedre, og de gode dagene helt toppers! Jeg har ei bestevenninne som alltid er der uavhengig av noe jeg må gjøre, eller om det er noe som må prates om. Uten hun hadde ting vært relativt kjipt. Når en person sitter å shaver leggene dine etter du har brekt kneet så er det på tide og kalle vedkommende bestevenn! Ikke nok med det, men jeg har også en hårete firbeint gutt på snart et år som sprer så mye glede og kjærlighet at det til tider kan bli litt mye av det gode. Han får meg ut om dagen, og er rett og slett en opptur i hverdagen. Sist men ikke minst så har jeg kjernefamilien som i starten hadde vanskelig for å forstå, men som etterhvert har blitt en god støtte i forhold til alt som skjer rundt smertene.  Jeg kunne skrivet side opp og side ned om disse personene, men det får i så fall bli seinere. 

Dette ble et lengre innlegg en jeg planla, og hakke mer personlig enn det som var planlagt, men jeg tror det er viktig å dele ting som dette her. 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge har en form for kroniske smerter, men informasjonen rundt dette er ikke mye å skryte av. Det er rett og slett latterlig dårlig. 

Så en liten ting helt på slutten her. Det er faktisk mulig og ha det bra med kroniske smerter, man må bare prøve å huske det på de dårlige dagene også! 

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

 

Hvordan lage en GIF til bloggen

  • 08.02.2017 - 15:38

I stedet for og bare bruker bilder i innleggene kan GIF gi en fin variasjon til bloggen. Denne måten er enkel, gratis og tar heller ikke lange tiden. Eksempel på innlegg der jeg har brukt GIF i stedet for bilde kan dere finne i innlegget under her. 

Det første du trenger er en liten videosnutt på noen sekunder. Det skal ikke være en video som viser hverdagen din minutt for minutt! Når du har fått lagt inn videoen på pcen går du inn HER  .

For å lage en ny GIF trykker du på "Upload" øverst til høyre på siden.

Når du har kommet så langt står det ganske greit forklart på siden hva du skal gjøre. Du skal finne den videoen du ønsker å så dra den med deg over til nettsiden og slippe den i den store blå boksen midt på siden. Hvis du gjør det riktig vil du se videoen din som vist under. 



 

Under GIF`en din vil du nå kunne endre blant annet startpunkt i videoen, når den skal avslutte å starte på nytt igjen, og du kan også sette på en liten tekst hvis du ønsker dette. Når du er fornøyd blar du helt nederst på side å trykker der det står " Create GIF". Hvis du har gjort alt riktig så langt vil du få opp dette bildet her: 


 

Nå er GIF`en din ferdig og klar til deling. Her fungerer det på samme måte som med deling av YouTube videoer. Kopier "Iframe Embed" adressen å trykk på HTML av/på helt nederst i innlegget ditt. 

 

Nå er det bare å kopiere inn adressen og endre størrelsen på videoen ettersom hvor stor størrelse du har på bloggen. Tallene som skal endres er de som er markert på bildet under. Når du er ferdig trykker du bare på HTML av/på knappen en gang til så er du tilbake i innlegget ditt igjen. 

I innlegget vil det bare se ut som en hvit tom firkant, men så fort du trykker på publiser eller forhåndshvisning vil GIF`en din bli synlig som dere ser under her.  


 

Håper dere forstår forklaringen og hvis det er noe du ikke skjønte ovenfor er det bare å skrike ut. 

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

 

 

Gif - Winter wonderland

  • 08.02.2017 - 10:53

 

                                                                                                                                                            // canon eos 650d //

 

Hvordan du enkelt og ikke minst gratis kan lage din egen GIF kommer i et eget innlegg seinere i dag hvis det er noen som ønsker dette. Ellers er det på tide med behandling hos biopat i dag så nå er det på tide å begynne og krysse det som kan krysses i håp om noen rolige smertedager fremover. 

Ønsker dere alle en fin dag videre! 

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

Fortsatt liv i skrotten

  • 07.02.2017 - 12:41

Etter et delvis uventet smerteanfall i helgen ble det fort stopp her inne. Det tar fort noen dager før kropp og hode samsvarer igjen, men etter to dager i hvilemodus er jeg godt på vei tilbake til min "normale" hverdag. Kanskje morgendagen er dagen hvor alle ord kommer strømmende på i hele, brukbare setninger, men det blir i så fall først i morgen.

Dagen i dag skal jeg bruke på å kose meg sammen med noen av de herligste personene jeg vet om. De personene jeg unner alle å ha i livet sitt.

Så for å få en avslutning på innlegget vil jeg anbefale dere å sjekke ut DENNE listen på spotify hvis du er som meg og liker noen rolige sanger på morgenen. 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

Foto - Røde roser

  • 04.02.2017 - 13:36

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere klikke HER

 


 

En pangstart med bloggen.

  • 03.02.2017 - 10:46

Når jeg etter mye frem og tilbake fikk rotet meg til å trykke på "publiser" knappen i går ettermiddag hadde jeg aldri trodd at responsen skulle bli som den ble. Over 200 har trykket seg inn på bloggen, nære og kjære har delt jomfruinnlegget mitt (er dette et ord?) , og komfortsonen min har fått seg et realt spark bak. Selv om bloggen er ment som et sted hvor jeg kan få ut alt som summer å går i topplokket er det kjempe koselig at så mange tok turen innom her i går, men nok om det...

Kaffen er inntatt, avslappende musikk spilles i bakgrunnen og Oliver ligger å drømmer om snø og leverpostei. En fin morgen uten at all energi forsvinner ut av kroppen. Satser på at det holder seg slik utover dagen og at smertene holder seg på et brukbart nivå. Eller forresten så er det helt greit med noen timer og, en hel dag er å ta litt hardt i. 

Over til noe helt annet før jeg avslutter her. Hvis du har noe form for kroniske smerter og blogger selv, eller vet om en blogg som handler om dette temaet her så vil jeg gjerne ha en link til bloggen under i kommentarfeltet. Inspirasjon er alltid fint å ha, ihvertfall når man sitter her og ikke har peiling på hva man holder på med.  

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere klikke HER

 


 

Da starter vi!

  • 02.02.2017 - 14:21

Det er med blandede følelser og et lite rykk i tvilen at denne bloggen blir opprettet.  Bloggen er opprettet hovedsakelig for å fylle ut hverdagene i tillegg til å få ut det som ikke alltid er like lett å snakke om verbalt

Dette er ikke bloggen for dere som er på utkikk etter sminketips eller  dagens outfit innlegg (Med mindre det er noen som ønsker en ganske avslappet stil bestående av joggebukser og behagelige overdeler) Det er heller ikke bloggen der du finner et nytt treningsprogram eller inspirasjon til forskjellige selfie du kan ta på treningssenteret du er støttemedlem hos, men utenom det tror jeg det blir en variert blogg med litt forskjellig. Alt fra hvordan en hverdag med kroniske smerter fungere i praksis til foto og bilde.

Og en liten ting før jeg avslutter for denne gang. Jeg har opprettet en egen side på facebook hvor nye innlegg vil bli delt etter publisering. Siden kan dere finne HER

 


 

 

Tonje Pettersen

24 år fra Drammen som trenger å få litt liv i de små grå. Det kommer ikke til å bli noe rosablogg, men man skal aldri si aldri. Kanskje jeg en dag sitter å skriver om restylan og den nye vesken min til 8000...

Kontakt meg

tope_93@hotmail.com

Følg meg

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no