hits

Hvem hadde jeg vært uten CRPS?

  • 15.03.2018 - 14:28

Noen ganger, tenker jeg på hvem jeg hadde vært i dag hvis jeg ikke hatt fått diagnosen CRPS. Eller komplekst regionalt smertesyndrom om du vil.

Vill jeg vært ferdig utdannet sykepleier, eller hadde jeg snudd i døren og valgt noe helt annet? Hadde jeg byttet over til grafisk design som også surret litt i tankene en liten stund?

Vill jeg fortsatt bodd hjemme fordi det var det jeg så på som «trygt», eller hadde jeg flyttet ut? Og i så fall hadde jeg bodd aleine, og ikke minst hvor hadde jeg havnet?

Hadde jeg fortsatt vært singel, eller hadde jeg turt å hoppe inn i et forhold med noen? En ting er sikkert. Jeg tviler på at jeg hadde vært i et så fint og trygt forhold som jeg er i nå. Fra og gå til og være evig singel til å plutselig finne Håkon var aldri i mine villeste fantasier.

Ville Oliver vært en del av livet mitt? Jeg tviler. Det er nesten litt trist å tenke på at det kjæreste jeg eier ikke hadde vært der hvis jeg ikke hadde blitt syk. Han gir meg så mye hver dag. Og selv om han ikke skjønner hva som skjer, så forstår han fortsatt. Han legger seg inntil beina mine de dagene de verker som verst, og han blir urolig når jeg mister kontrollen på smertene.

Hadde jeg fortsatt dratt ut på byen og drukket meg til blackout, eller hadde jeg kjent at nok er nok og landet der jeg er nå i dag? Hadde det vært nok med en flaske vin en lørdagskveld foran tven, eller hadde behovet for en fest eller bytur hatt en sentral plass?

Uansett hvordan hverdagen min hadde sett ut som en frisk person, og selv om jeg til tider savner den gamle delen av hverdagen min er jeg noen erfaringer rikere på enkelte plan. Jeg har lært mye om meg selv som person, og blitt en mer selvstendig og selvsikker person ved å gå på psykomotorisk fysioterapi. Hver dag får jeg kjenne på den gleden og kjærligheten ved å være i et forhold som gir meg mer enn jeg kunne håpet på. Til slutt, men ikke minst har min store barndomsdrøm gått i oppfyllelse da Oliver kom hjem til meg for snart to år siden.

Så selv om jeg håper på å kunne bli frisk en dag og lengter tilbake til det gamle livet noen ganger er jeg veldig takknemlig for alt som har skjedd etter jeg fikk CRPS.

 

 

 

Inger Lise

15.03.2018 kl. 14:44
Så fint skrevet Tonje . Klem fra Olivers farmor

Tonje Pettersen

15.03.2018 kl. 14:49
Inger Lise: Takke takk :)

Jenny Nesse

15.03.2018 kl. 23:06
Wow! Utrolig bra skrevet. Ikke sett bloggen din før nå - men blir virkelig en jeg kommer til å følge fremover :-)

Tonje Pettersen

16.03.2018 kl. 06:37
Tusen takk :D Så koselig å høre :)

lisevik foto

16.03.2018 kl. 23:16
Veldig fint skrevet og jeg må si at jeg kjenner meg mye igjen i dine tanker! Jeg tenker også ofte slik om hvem jeg ville vært om jeg ikke har blitt rammet av skoliose og sosial angst, men det er vell en del av å være et menneske. Ingen er født "feilfrie" tenker jeg.. Bra du er takknemlig for mye som har skjedd i ettertid da! :) Jammen tøft av deg å dele slike personlige tanker, stå på!

Tonje Pettersen

18.03.2018 kl. 12:37
lisevik foto: Tusen takk :)
Tonje Pettersen

Mitt navn er Tonje, jeg er 25 år fra Drammen som trenger å få litt liv i de små grå. Det kommer ikke til å bli noe rosablogg, men man skal aldri si aldri. Kanskje jeg en dag sitter å skriver om restylan og den nye vesken min til 8000...

Kontakt meg

tope_93@hotmail.com

Følg meg

Follow
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no