hits

Ukens spørsmål # 1

  • 21.04.2018 - 12:09

Hvilket blogger leser du fast?

Toppbloggere

Anniken  Sophie Elise   Kristin   Martine 

 

Bloggere som burde vært en del av toppen

Victoria   Vilde   Helene   Siri

 

Kan du lage et innlegg om din hudpleierutine?

Hmm... Jeg er faktisk ikke helt sikker. Jeg er langt ifra noe hudpleier, og selv om mine produkter fungerer bra på min tørre hud, betyr det ikke at du vil få samme virkning på din tørre hud. Hvis det er flere av dere som ønsker en hudpleierutine for tør hud skal jeg vurdere saken, men her og nå er jeg ikke sikker på om blir noe av.

Hvor lenge har du blogget?

 02.02.17 publiserte jeg mitt første innlegg her på bloggen. Det hele startet slik:

Det er med blandede følelser og et lite rykk i tvilen at denne bloggen blir opprettet.  Bloggen er opprettet hovedsakelig for å fylle ut hverdagene i tillegg til å få ut det som ikke alltid er like lett å snakke om verbalt

Dette er ikke bloggen for dere som er på utkikk etter sminketips eller  dagens outfit innlegg (Med mindre det er noen som ønsker en ganske avslappet stil bestående av joggebukser og behagelige overdeler) Det er heller ikke bloggen der du finner et nytt treningsprogram eller inspirasjon til forskjellige selfie du kan ta på treningssenteret du er støttemedlem hos, men utenom det tror jeg det blir en variert blogg med litt forskjellig. Alt fra hvordan en hverdag med kroniske smerter fungere i praksis til foto og bilde.

Hva syntes du om bloggerne på topplisten?

Hva skal man si? Det er noen av de som jeg syntes har ufortjente plasser der oppe. Alle kan være clickbaithorer og få lesere kun på overskriften. Det er flere gode blogger som ikke får den oppmerksomheten de fortjener, og det syntes jeg er litt synd. Utenom det er det flere av de på topp som har utviklet seg til de positive de siste årene, så jeg har ikke bare negativt å si om topplisten!  

Er det noe spennende du ser frem til dette året?

Spennende, og spennende. Det mest spennende som skjer dette året må bli kampen mot nav. Målet er å få en mer sikker økonomisk fremtid. I tillegg har jeg time på smertepoliklinikk neste uke så det blir spennende å se hva jeg får ut av den timen der.

Hvilket av innleggene dine har flest lesere?

Gjesteinnlegg fra CRPS

Kroniske smerter, men lykkelig (Husker jeg var drit nervøs når jeg publiserte dette innlegget)

 

 

Er det noe annet du lurer til neste ukens spørsmål er det bare å legge igjen en kommentar nedenfor, eller sende en snap til tope93. Jeg håper vi kan holde dette gående da det var moro å svare på spørsmålene fra dere.

Tanker på en fredag. 20.04.18

  • 20.04.2018 - 14:26

Da er det nok en gang tid for helg og noen rolige dager før mandagen tar oss igjen nok en gang. I kjent stil blir det en rolig helg herfra. Jeg har bestemt meg for å sette meg inn i plattformen nouw og sette opp et design og header som passer til meg. Så alt i alt blir det en rolig helg foran skjermen. 

MEN over til noe annet. Etter jeg skrev «tanker på en fredag» forrige uke opprettet jeg et eget notat på mobilen som jeg har skrevet litt på så fort det har dukket opp noe. Resultatet får dere her:


 

 Neste gang du skal kjøpe ny tannbørste så plukk med deg tannbørsten til humble brush i stedet for den vanlige fargerike plastikkbørsten. Den er miljøvennlig, så selv om du ikke har peiling på hvordan du skal klare å redde verden og gjøre alt riktig kan du i hvert fall si at du prøver!

Tidligere i uken publiserte jeg innlegget «14 personlige spørsmål» Det ble til det mest leste innlegget så langt denne uken, men jeg lurer på en ting. Trykker du deg inn på slike innlegg fordi du er nysgjerrig, eller trykker du deg inn for å kopiere spørsmålene og så dele de på din egen blogg når skrivesperren har kicket inn?

Denne uken har det vært mye tanker rundt dette med å bytte plattform. Jeg kjenner jeg er litt lei blogg.no og ønsker etter hvert et eget domene. Skal, skal ikke. Og hvis jeg skal, hvilken plattform skal jeg velge? Sånn som det ser ut nå ser det ut som det blir nouw, og planen er å flytte i løpet av helgen.

 

 

Jeg har tenkt litt på dette i det siste, og har i tillegg planer om og få til et innlegg om temaet. Vi kronikere ønsker jo at folk skal forstå oss, men det er kanskje ikke så lett når vi har vanskelig for å vise oss fra vårt mest sårbare? Det er svært få av oss som ønsker å gå rundt og klage og syte hver gang det er noe, når vi egentlig har det ganske greit utenfor sykdom og det som hører til. Dette ble rotete, men jeg skal prøve å sortere det bedre i et innlegg så det blir lettere å forstå. 

 


 

Uansett hvilke tanker som har kommet og gått hos dere denne uken håper jeg dere får en fin helg alle sammen! 

Mange tanker i forbindelse med bloggen om dagen.

  • 19.04.2018 - 13:12

//stock//

 

Det er ingen stor hemmelighet at jeg ønsker at denne bloggen skal vokse. Bare de siste månedene hvor jeg har lagt inn litt mer innsats har lesertallet nesten doblet seg. Problemet er bare at jeg ønsker mer.

Jeg ønsker og kunne nå ut med mine erfaringer innen CRPS og kronisk sykdom til flere, og kjenner at motivasjonen til å skrive slike innlegg er så som så når jeg er der jeg er i dag. I tillegg ønsker jeg mitt eget domene etterhvert og siden det koster rundt 2000 i måneden her på blogg.no blir det litt i dyreste laget.. 

Jeg har tidligere vært på tanken om å flytte bloggen til en annen plattform. Det står imellom nouw og wordpress. Problemet er at jeg ikke kan noe særlig om verken den ene eller andre plattformen. Hvilken er best for meg? Hvilken får jeg mest ut av på lang sikt? Burde jeg egentlig bare fortsette her inne på blogg.no fordi det er trygt og kjent?

Nå trenger jeg så sårt hjelp fra dere som har vært borti nouw eller wordpress! Enten du har byttet plattform selv? Hørt om andre som har gått over, eller om du selv vurderer en overgang.

 

Prøvde noe nytt i dag + pakke i posten.

  • 18.04.2018 - 13:50

Jeg er en av de som er flinkere til å tenke og planlegge noe enn selve gjennomførelsen når det kommer til flere ting her i livet. Nå har jeg tenkt på dette i to år, og i dag ble det endelig gjennomført! (Må bare presisere at det ikke er alt som tar to år)

Jeg fikk rotet meg til å finn frem treningsmatta mi fra skapet og søkte opp den berømte yoga Adriene på youtube. Video for nybegynnere ble funnet frem og jeg fikk mannet meg opp til å trykke på play. Det startet med at jeg måtte krangle med Oliver for å få han vekk fra matta. En god start. Et lite minutt seinere forstod jeg hvor stiv kroppen min egentlig er. 10 minutter seinere skjønte jeg at det ikke er så lett å kombinere pust, bevegelse, og i tillegg følge med på hva som skjer på skjermen. Når avslutningsmelodien ENDELIG begynte skjønte jeg hvorfor jeg har utsatt dette gang etter gang, og at jeg har en LANG vei å gå?

 

 

Nå som vi først er i det aktive hjørnet tenkte jeg å vise dere hva som kom i posten i går. Det er jo tross alt det man gjør som blogger. Endelig har jeg fått rotet meg til å kjøpe minibands. Disse er fra X-life og kan kjøpes HER. Akkurat nå har de i tillegg 33% avslag på disse! Har du noen gode videoer eller øvelser å anbefale hvor minibands brukes så legg igjen en kommentar nedenfor.

 

//Bildet er fra X-life sin hjemmeside//

14 personlige spørsmål.

  • 17.04.2018 - 14:10

Spørsmålene kom jeg over på bloggen til Ingvild. Bruk gjerne spørsmålene selv, men jeg setter pris på om dere legger igjen en kommentar nedenfor så jeg kan se hva det rareste du har spist er. 

 

Hvor gammel er du om 5 år?

Om fem år har jeg akkurat rundet det skumle tallet, 30.

Hvilke stjernetegn er du?

Fiskene

Hvor høy er du?

1m75cm

Hvem ringte du sist?

Noe av det verste jeg vet om er å snakke i telefonen. Så langt det er mulig holder jeg meg til SMS eller mail. Over til spørsmålet. Den siste jeg ringte var Håkon.

Hvem ringte deg sist?

Her er svaret nok en gang Håkon.

Hva stod det på den siste smsen du fikk?

«113-appen reddet Mats, les mer og få førstehjelpstips norskluftambulanse.no/intro2.» Har denne appen selv, og anbefaler dere å laste den ned hvis dere plutselig står der uten å vite hvor dere er. 

Foretrekker du å ringe eller sende sms?

Som nevnt ovenfor her så hater jeg å ringe. Enten det er jeg som ringer, eller noen som ringer til meg stiger pulsen og jeg kan fint finne på å ikke ta telefonen.

Når så du moren din sist?

Hun så jeg på torsdag siden jeg trengte litt hjelp til å støvsuge leiligheten... 

Hvilken øyenfarge har du?

Jeg har blå øyne med en liten brun prikk på venstre øye? 

Hvor tror du at du befinner deg om 10 år?

Disse spørsmålene er så vanskelig å svare på. Jeg håper jo at jeg og Håkon fortsatt er  sammen og at bryllupet som er satt til august 2020 er gjennomført. Ønsket om et eget hus står høyt på listen hos begge to, så jeg krysser fingrene for at vi har fått til noe der. Nå det kommer til CRPS`en tør jeg ikke håpe noe. Kanskje er jeg bedre, kanskje er jeg dårligere.

 

 

Er foreldrene dine gift eller skilt?

De skilte seg når jeg gikk på barneskolen.

Når våknet du i dag?

På en vanlig ukedag våkner jeg først når vekkerklokken til Håkon ringer litt før halv 7. Som regel pleier jeg å legge meg igjen når han drar på jobb for å prøve og sove en times tid til. I dag våknet jeg ca.klokka 9.

Sover du med klær eller uten klær om natta?

Personlig foretrekker jeg å sove uten. Til tider med sokker for å holde på varmen.

Hva er det rareste du har spist?

Jeg tror det rareste jeg har spist må være blekksprut, kenguru, og krokodille. Alt smakte overraskende godt.  

 

Kode for å importere bloggen min til Nouw: 9891179503

 

 

Mine hverdagsproblemer

  • 16.04.2018 - 14:14

Forrige uke var jeg gjeste snapper for kronisksnappen og ukens tema var hverdagsproblemer. Der og da kom jeg på ti hverdagsproblemer, men nå har jeg klart å glemme tre av dem. Lenge leve punkt to!

 

Lite søvn. Det er sjeldent jeg klarer å sove igjennom hele natten. Irriterende? Ja. I tillegg sliter jeg en del med mareritt som er helt absurde i forhold til virkeligheten vi lever i. Jeg har tidligere prøvd to forskjellige søvnhormon piller som skal hjelpe til med innsovningen, men de hjelper ikke stort når jeg våkner i løpet av natten. Nå om dagen er planen å bli såpass god på meditering at jeg bare skal puste meg inn i en dyp søvn. Høres det ikke flott ut?

Dårligere hukommelse. Om det er mengden smertestillende, lite søvn, smerter som tar for stor plass, eller noe helt annet vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at dette har blitt et større problem det siste året. Kalenderen har blitt et fint hjelpemiddel for å følge med i hverdagen. I tillegg prøver jeg å ikke diskutere imot hver gang jeg tror viktig informasjon har blitt glemt å videreført til meg. Til dere andre som sliter med hukommelsen. Det er viktig å innrømme ovenfor deg selv at du faktisk har et problem med hukommelsen i stedet for å hele tiden skulle sette i gang store diskusjoner hver gang noe ikke stemmer.

Blir lett overveldet. Det skal ikke så mye som skal til før det renner over. Som oftest er det stress eller sinne som er utløseren her. Jeg har laget meg en liten teori rundt det som jeg tenkte å dele med dere, så det er bare å holde tungen rett i munnen videre! Se for deg kroppen din i full størrelse. Smertene pleier å ta all plassen fra tærne og opp til skuldrene. Så har man de daglige faktorene som stress, bekymringer, og tankekjør som også tar litt plass. La oss si opp til munnen. Da er det ikke så veldig mye plass igjen opp til øynene hvor alt kommer ut. En liten smertetopp, en ekstra bekymring, noe som ikke går som det skal, eller dårlig samvittighet ovenfor noe eller noen.

Kan fort gå en uke uten å dusje. Nå er det nok flere av dere som tenker «æsj, så ekkelt!» og det er helt greit. Det er ikke alltid jeg føler meg så fin på slutten av uken når håret må opp i hestehale siden det er så fett. Takk og lov for tørrshampo i krisesituasjoner! Grunnen bak er relatert til smerter. Når det varme vannet treffer beina føles det som jeg har brennesle, eller trådene fra brennmaneten hengende rundt beina.  

Får ikke alltid på meg bukser. Jeg går nesten aldri i olabukser lenger. Stilen min har mildt sagt blitt mer avslappet disse årene. Jeg har blitt en stor fan av joggebukser, treningstights, og shorts, så hvis noen ønsker såkalte outfit innlegg her på bloggen så vet dere hvorfor de ikke dukker opp. Grunnen til dette er enkel. I likhet med dusjen får jeg den brennende smerten og hevelser hvis jeg går med bukser som strammer på en dårlig dag.

Orker ikke alt jeg skal gjøre. Jeg trenger vel ikke skrive så mye om hvorfor her etter å ha fylt ut punktene ovenfor. Tanken er der, motivasjonen er der, men kroppen er ikke alltid helt med. Det er ikke så ille  hjemme hos meg og Håkon. Det er ikke rotete overalt, og oppvasken tar ikke over benken, men det så hakket bedre ut når jeg orket litt mer her hjemme.

Avhengig av taxi eller noen som kan kjøre. Bakgrunnsstøy, omveier, og det indre stresset for at jeg skal møte på noen på bussen eller toget tømmer hele batteriet. Nå er jeg ikke så ofte ute på tur alene lenger. Skal jeg noe er det som regel psykomotorisk, legetimer, eller time på sykehuset. Jeg er så heldig at jeg har TT kort som gjør det lettere å komme seg rundt. Vil anbefale alle som ikke kommer seg rundt med kollektivtransport om å søke TT kort. I tillegg har jeg handikappbevis for bil som gjør det lettere i forbindelse med parkering og andre goder som følger med.

 

Dette er mine personlige hverdagsproblemer. Det vil på ingen måte si at alle kronikere vil kjenne seg igjen i punktene ovenfor. Er du kroniker selv skriv gjerne ned hvilket hverdagsproblemer du sliter med.

 

Tanker på en søndag. 15.04.18

  • 15.04.2018 - 13:55
  • Bloggomtoppbloggere. Kanskje en av de mest underholdene bloggene vi har i landet? Oppdateringer på hva som har skjedd på topplisten den siste uken med en morsom og underholdene vri. Hadde jeg vært toppblogger selv hadde jeg passet på hva jeg skrev, for disse damene klarer å fange opp det meste som blir publisert! Hvis du har noen minutter ledig i dag vil jeg anbefale deg om å ta turen innom HER.

 

  • Etter flere måneder med mørke, kulde og snø ser det endelig ut til at sommeren er på vei. Gradestokken viser 20 grader, terrassedøra kan stå opp store deler av dagen, og solen er på vei opp når vekkerklokken til Håkon ringer om morgenen. Siden det fort kan bli litt i varmeste laget for meg om sommeren passer det været vi har nå meg utmerket. Krysser fingrene for at det holder seg slik fremover!

 

  • Fast bestemt på at jeg skulle få meg en hobby utenom bloggen bestilte jeg meg hekletråd og fant en gratis oppskrift på en genser som jeg kunne nedgradere til mitt nivå. Nivået før nybegynner. Dette var i februar hvis jeg ikke tar helt feil. Nå, to måneder seinere har jeg ryggen på genseren og 20 cm på fronten ferdig. Problemet er bare at hekletøyet (Er dette et ord?) blir liggende uten at det skjer noe. Kanskje lysten kommer tilbake neste februar?

 

 

  • Ukens spørsmål! Tanken er der, men en annen tanke forteller meg at det bare blir en stor fiasko? Jeg liker å lese disse innleggene selv på andre sine blogger, men hvor mange av dere liker å lese slike innlegg? Vi prøver en gang så ser vi hvordan det går. Har du noen spørsmål til ukens spørsmål enten det er personlig, i forhold til CRPS`en, eller andre ting er det bare å legge igjen en kommentar her, eller sende spørsmålet inne på snap. (Brukernavnet står på headeren)

 

  • Til sist vil jeg bare få bruke et punkt på å takke for de koselige tilbakemeldingene på det siste innlegget mitt. Det er alltid like koselig med kommentarer fra dere, men det er ekstra koselig når man har vært borte en uke pga. en kropp som sa stopp. TUSEN TAKK ALLE SAMMEN!

Plutselig sa kroppen stopp!

  • 13.04.2018 - 14:14

Jeg føler dette skjer med alle sammen minimum en gang i løpet av livet. Man leser om det overalt alt. Både på sosiale medier, magasiner, og på diverse blogger. Plutselig sier kroppen stopp.

Forrige lørdag skjedde det. Eller kanskje det begynte på fredag? Jeg er ikke helt sikker, men jeg er helt sikker på at det ble full stopp på lørdag ettermiddag.

 

 

Tomt er ordet som beskriver følelsen best. Det føltes ut som kroppen var tom for alt som var. Følelser, instinkter og tanker. Jeg tror ikke jeg skal skrive så mye mer om hva som skjedde. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke selv skjønte hva som skjedde der og da.

Om dette var kroppens måte å si ifra om at jeg har gjort litt for mye, litt for lenge. Eller om det bare var en psykisk knekk som plutselig dukket opp vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at jeg er på vei tilbake til det normale, og jeg gleder meg til å komme tilbake til skrivingen her på bloggen igjen.

Håper dere får en fin helg alle sammen! 

 

Rester fra påsken 2018!

  • 06.04.2018 - 14:12

CANON EOS 650D

//:Noen av bildene er tatt av Håkon. 

SNAPCHAT: tope93

INSTAGRAM: tonje.pettersen

Ny header + Tanker rundt hva som gjør en header bra.

  • 05.04.2018 - 14:00

Kommer jeg noen gang til å bli 100% fornøyd? Mest sannsynlig ikke. Grunnen til bytte av ny header er så enkelt som at jeg ønsker en mer nøytral velkomst når dere trykker dere inn her. Jeg liker fargene på den gamle headeren, men samtidig kan det bli litt for mye. 

Headeren sier mye når man kommer til en blogg. I noen situasjoner kan det være grunnen til at jeg trykker meg ut før jeg har lest det øverste innlegget. Regner med at det er flere som gjør det? Jeg foretrekker de enklere headerne som er informative, har god kvalitet, og passer til resten av designet på bloggen. 

Jeg lager mine headere selv, og de blir laget på picmonkey.com. 

FØR


 

 

 

ETTER


 

 

 

 

 

5 tips for å dempe søtsuget.

  • 04.04.2018 - 14:11

Etter påsken og overfloden av godteri og søtsaker har jeg ikke noe problem med å kjenne på søtsuget som plutselig dukker opp. Det er verst midt på dagen, og utover kvelden. Trangen til å hente en sjokoladebit, eller hente meg en neve med potetgull er stor. Nedenfor har jeg skrevet ned fem punkter som fungerer gang etter gang.

Jeg er ikke noe ernæringsfysiolog. Jeg er ikke en av de som har satt seg inn i kosthold og alt rundt det. Ikke er jeg den spreke typen som tar meg en joggetur eller treningsøkt når søtsuget melder sin ankomst. Dette er mine personlige erfaringer som fungerer for meg. Det er ikke hende at noe av dette fungerer for akkurat deg.

 

  • Puss tennene. Dette er kanskje et av de beste tipsene jeg har å komme med når ingen ting fungerer. Mat smaker sjeldent godt rett etter man har pusset tennene, så ta deg en tur på badet og puss i vei. Tyggegummi med mintsmak har også samme virkning hvis det ikke passer seg å pusse tennene der du er.

 

  • Drikk vann. Noen ganger kan søtsuget forveksles med at du er tørst. Prøv å drikk et par glass vann før du kjenner om søtsuget gir seg. Husk at man skal drikke 1-2 liter vann i løpet av dagen, så kanskje det bare er kroppen som minner deg på å ta et glass vann?

 

  • Spis noe. Er det lenge siden du har spist? Kanskje blodsukkeret er litt lavt? Rundt lunsjtider dukker søtsuget opp. I stedet for å stupe inn i skapet hvor sjokoladen ligger lønner det seg å heller lage et knekkebrød eller en brødskive med noe godt, en frisk smoothie eller energibar. Jeg la ut en oppskrift for litt siden på energibar som dere kan finne ved å trykke HER.

 

 

  • Sukkerfrie pastiller. Noen ganger trenger man ikke så mye før søtsuget roer seg. Etter jeg la om kostholdet har jeg fått øynene opp for sukkerfrie pastiller. Utvalget bare vokser, og man finner de i alle butikker. Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men jeg syntes pastiller med lakris smak hjelper mer på søtsuget enn andre smaker.

 

 

  • Finn på noe. Ofte kan det være så enkelt som at kroppen kjeder seg som igjen vekker søtsuget. Erfaringsmessig så varer ikke søtsuget like lenge som når man er sulten eller tørst. Små ting som å rydde bort klær, gå en liten tur, eller ta ut av oppvaskmaskinen kan hjelpe på søtsuget.

 

 

Hva hjelper deg når søtsuget kommer? Er det noen av tipsene ovenfor som fungerer for deg også?

Tilbake til hverdagen + Baksiden av påskeferien som kroniker.

  • 03.04.2018 - 14:06

Det vil komme et eget innlegg i løpet av uken med flere bilder fra påsken. Bildene er tatt både av meg og Håkon, så han skal ha noe av æren for bildene!

Da er hverdagen tilbake på plass, og rutinene skal finne sin plass igjen.

De siste fire dagene på hytta har vært svært nødvendige for kropp og sjel. Det kan fort bli litt mye å gå hjemme hver dag selv om det er dette som fungerer best for kroppen min. Rutiner og ro er alfa omega for å holde kontroll over CRPS`en.

Vi har vært like heldig med været hver dag. Selv om gradestokken har vist nærmere 10 kalde til tider har det fortsatt vært deilig ute i sola. Matinntaket har vært som det skal. LANGT over gjennomsnittet. Jeg har spist meg kvalm på sjokolade, og tapt i både kortspill og yatzy. Solkremen har blitt brukt daglig, og jakken min er nå dynket i bållukt. Er det dette kan kaller typisk norsk fjellpåske?

 

 

Selv om vi har hatt noen fine dager på hytten har disse hytteturene også noen sider som ikke alltid er like fantastiske. Etter jeg ble kroniker har kroppen blitt mer avhengig av gode rutiner. Rutiner som jeg kjenner til og har kontroll over. Når jeg begir meg ut på ukjent farvann som en hyttetur sliter jeg med å holde energinivået stabilt. Jeg klarer ikke å slappe av på samme måte som hjemme, selv om jeg til tider har det bedre enn når vi er hjemme i vårt trygge og rolige hjem. Bakgrunnsstøyen er der store deler av dagen. Enten det er noen av de andre som prater sammen, unger på nabohyttene som skriker og gnåler, eller en lang samtale man må følge med på.

 

 

Kort oppsummert er det alltid deilig å komme seg litt bort fra hverdagen, men jeg kommer aldri til å gå bort ifra ordtaket «borte bra, hjemme best».  

 

Ønsker tilbakemelding fra deg

  • 28.03.2018 - 12:33

Den siste tiden har jeg brukt litt tid på å finne ut hvordan denne bloggen kan bli bedre. Både utseende messig og innholdsmessig. Jeg har lest amerikanske blogger, og fått mange gode tips og triks som jeg vil dele med dere etter hvert.

Jeg ønsker å utvikle bloggen uten og miste meg selv. Jeg ønsker ikke å skrive om mote og sminke når det ikke er en stor del av meg som person. Bloggen ble til fordi jeg trengte et sted å dele mine erfaringer med sykdommen CRPS og alt som følger med. Nå, et år seinere har det blitt så mye mer. Det har blitt et sted hvor jeg kan dele litt av hva som skjer i hverdagen. Saker som irriterer meg, og innlegg der inspirasjonen har blitt hentet fra andre bloggere sine innlegg.

MEN jeg vil gjerne høres deres meninger om denne bloggen. Konstruktiv kritikk, hva du vil ha mer av, hva du ønsker mindre av. Alt tas imot.

Planen er at denne bloggen skal få slappe av litt til over påske, men hvis dere ønsker å være med på hyttetur kan dere legge meg til på snap.

 

 

Til slutt vil jeg bare ønske hver og en av dere som tar turen innom her god påske!

 

 

Hva jeg skulle ønske jeg visste om CRPS når jeg fikk diagnosen.

  • 27.03.2018 - 14:20

Når jeg fikk diagnosen CPRS stod jeg igjen som et stort spørsmålstegn. Informasjon om sykdommen var minimal. Jeg kjente ingen som hadde hørt om det før. Jeg stod der uten å vite hva jeg hadde. I ettertid er det noen ting jeg skulle ønske jeg visste der og da.

Jeg skulle ønske jeg fikk vite om det som den gang var det eneste samlingsstedet for mennesker med CRPS og pårørende. Facebook-gruppen, crps/rsd/refleksdystrofi gruppe for scandinavia. Et sted hvor ingen spørsmål er for dumme, og sjansen for å få svar er stor. I ettertid har det blitt opprettet en egen gruppe til CRPS rammende i Norge, CRPS Norge. En gruppe for de som er rammet, pårørende, og helsepersonell.

Jeg skulle også ønske at jeg tidlig i løpet fikk vite at det ikke finnes noe fasit på hva som fungerer for en med CRPS. Alle reagerer forskjellig på medisiner og behandlinger. Kanskje ikke så rart at man ikke har funnet noe kur på denne sykdommen enda?

 

Bildelink

 

Det at muligheten for spredning er der skulle jeg også ønske jeg visste i starten. I stedet for et bein med CRPS sitter jeg her med to pga. to brudd på kort tid. Kanskje det kunne blitt gjort noe med hvis det var mer kunnskap rundt akkurat dette på det tidspunktet?

Sist men ikke minst skulle jeg ønske at noen sa til meg at det er vanskelig å bli tatt seriøst. Både fra helsepersonell, NAV og mennesker generelt. En liten sykdom hvor alle reagerer forskjellig. Lite informasjon på nette, og en sykdom som er vanskelig å forklare.

Dette er bare noe av det jeg skulle ønske jeg fikk vite når jeg fikk diagnosen CRPS 1.   

Fort å glemme hva man har oppnådd.

  • 26.03.2018 - 15:03

Noen ganger er det fort å glemme hva man har oppnådd. Enten det er personlig, jobb, eller i forhold til en hobby eller interesse. Man blir fort blind på seg selv og egen utvikling.

Jeg tenker sjeldent på hele reisen rundt vektnedgangen, men på lørdag fikk jeg meg en nok en påminnelse om hvor mye større jeg var tidligere.

Tidligere var det å prøve bunaden like nervepirrende hvert år. Passer den, eller passer den ikke. Nå har tanken tatt en helomvending og blitt til ``Passer den, eller er den for stor´´

edf

cof

Denne prøvingen her endte med en bunad som må tas opp og sys inn. Litt skummelt, litt nervepirrende, og litt moro.

cof

Tonje Pettersen

Mitt navn er Tonje, jeg er 25 år fra Drammen som trenger å få litt liv i de små grå. Det kommer ikke til å bli noe rosablogg, men man skal aldri si aldri. Kanskje jeg en dag sitter å skriver om restylan og den nye vesken min til 8000...

Tonje.Pettersen

Kontakt meg

tope_93@hotmail.com

Følg meg

Follow
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no