hits

Artikkel i KK om mitt liv med CRPS.

  • 22.01.2018 - 14:36

For akkurat en uke siden i dag skrev jeg følgende her på bloggen : I dag vil jeg tørre å påstå at det har skjedd noe som man kan legge under kategorien "spennende". Ihvertfall hvis det går helt igjennom. Hovedmålet mitt med denne bloggen er jo som nevnt tidligere å dele mer av min hverdag med CRPS og CRPS som sykdom generelt. Nå ser det ut som jeg får muligheten til nettopp dette. 

I går var dagen hvor det ble offentlig. Jeg var nemlig så heldig og bli kontaktet av en journalist fra KK som ville skrive en artikkel om CRPS og litt om hvordan det er å leve med denne sykdommen. Med høyere puls en vanlig sa jeg ja, og nå ligger det ute! Hva jeg publiserer her har jeg full kontroll på. Alt fra det første ordet, til det siste punktumet. Hva andre skriver om meg på en helt annen type plattform har jeg null kontroll på. Vil også tørre å påstå at lesertallet er noe høyere enn min lille gjeng her inne. 

Litt flau, ydmyk, og takknemlig ble det delt med venner og bekjente. Nok en gang med høyere puls enn vanlig. Så langt har det blitt tatt godt imot, og jeg har lyst til å dele artikkelen med dere. 

 

Artikkelen kan dere lese ved å trykke HER

 

 

 

 

Vi trenger ikke alltid sympati, men det og bli hørt.

  • 17.01.2018 - 15:52

En av mange menneskers egenskap er dette med å vise sympati ovenfor andre medmennesker. En egenskap jeg setter stor pris på hos andre. Jeg tror at de som har denne egenskapen ikke bare gjør andre sine liv bedre, men også har det bedre med seg selv.

I 90% av tilfellene dukker denne egenskapen opp i forbindelse med mennesker som ikke har det så bra. Mennesker som er lei seg, mennesker som i forskjellige grader sliter med smerter, og mennesker som trenger en form for trøst. Som sagt, en fin egenskap å ha rundt seg.

MEN?

Det er kommer situasjoner det sympati ikke er løsningen. Noen ganger trenger man bare å bli hørt. Det er ikke alltid man vil høre ordene «Åhh?», «Så trist», «Stakkars deg» eller «Jeg syns så synd på deg» som svar på det man akkurat har fortalt. Det kan fort få en til å føle seg mer stakkarslig enn man var i utgangspunktet, selv om det bare er godt ment fra vedkommende.

Vi blir opplært til å ta vare på hverandre, men noen ganger trenger vi bare å bli hørt. Få lov til å snakke uten å være redd for at den som lytter automatisk skal synes synd på oss. Det er mange ganger vi ikke trenger sympati, men det og bli hørt.  

 

Spennende nyheter.

  • 15.01.2018 - 21:22

 

Det er ikke så ofte jeg kan si at det har skjedd noe spennende i min hverdag. Det går ofte i de samme rutinene, rutiner som fungerer for meg. Skjer det noe spesielt en dag er det som regel bare en time hos psykomotoriker eller lege. Altså ingen ting å rope hurra for.

I dag vil jeg tørre å påstå at det har skjedd noe som man kan legge under kategorien "spennende". Ihvertfall hvis det går helt igjennom. Hovedmålet mitt med denne bloggen er jo som nevnt tidligere å dele mer av min hverdag med CRPS og CRPS som sykdom generelt. Nå ser det ut som jeg får muligheten til nettopp dette. 

Med håret til alle kanter, rusk i øynene og en noe nedsatt vurderingsevne la jeg igjen en kommentar på et innlegg som jeg aldri ellers ville lagt igjen i en mer våken tilstand. Takket være min dårlige vurderingsevne tidlig på morgenkvisten har jeg fått en stor mulighet som jeg aldri hadde fått ellers. Kanskje det er med hår til alle kanter og tåkete syn jeg bør skrive noen setninger her ? 

Nå skal jeg krysse fingre, tær og et par hårstrå i håp om at alt kommer til å gå bra. 

 


 

Ny header er forresten satt inn, og i likhet med sist er denne også laget på picmonkey.com 

 

Endringer på bloggen

  • 14.01.2018 - 13:54

Det er ingen stor hemmelighet at ting går litt trått her inne om dagen. Det er ikke like morsomt å skrive lenger selv om jeg savner det etter et par dager. Jeg får lyst til å slette flere innlegg fra arkivet fordi jeg ikke lenger er like fornøyd med de som den dagen jeg publiserte innlegget. Jeg har lyst til å bli flinkere. Både når det gjelder tekst og bilde. Tanken om video har også surret rundt i topplokket, men det blir ikke med det første.

Jeg skrev først at jeg har holdt på et halvt år med denne bloggen, men i følge arkivet nærmer jeg meg et år! Det har gått utrolig fort, og jeg har ikke lyst til å gi meg enda. 

Det er flere temaer innenfor dette med sykdom og kroniske smerter jeg vil skrive om, men jeg klarer ikke sorterer ordene. Jeg vil at flere skal vite om de positive sidene og de ikke fullt så positive sidene ved hverdagen våres.

Jeg forstår nå at det å publisere hver dag ikke fungerer for meg, og det er helt greit. Jeg skjønner også at jeg ikke kan tvinge kroppen til sette seg ned til å skrive de dagene jeg har mer enn nok med å være kjæreste og hundemamma, og det er også helt greit. 

Jeg håper at løsningen på denne røra er nye rutiner, kvalitet fremfor kvantitet, og et skrivekurs når det gjelder ordene OG, og Å! Sistnevnte er ikke tull. 

Ellers vil jeg bare få nevne at jeg setter stor pris på at det faktisk er folk som klikker seg inn her daglig, og ikke minst dere som legger igjen en liten kommentar gang etter gang. Selv om jeg ikke alltid er like flink til å svare på kommentaren så ser jeg dem og blir like glad hver gang.

Ha en fin dag videre alle sammen! 

 

Foto : Winter wonderland.

  • 12.01.2018 - 14:51

'

 

 

Uken som var, 01/2018

  • 08.01.2018 - 15:00

Akkurat nå.

Nå har akkurat Gudrun funnet plassen sin etter et par timer med effektiv jobbing med kampen mot hybelkaninene. Leiligheten ser litt bedre ut enn den gjorde på morgenen i dag, og hendene har tørket inn etter alt vannet og vaskemidlene som har vært i sving. Tanken om å vaske er, og kommer alltid til å være lettere enn den fysiske delen. 

Ukens høydepunkt. 

Denne uken har i bunn og grunn vært en fin uke. En god start på den nye året. Oppstart med behandling etter ferien og innkallingen til kognitiv kurset var "høydepunkter" denne uken, men det beste var å komme seg en tur på hytta denne helgen. Jeg tror både tobeinte og firbeinte hadde godt av å komme seg litt bort nå. Lade opp batteriene, og slappe litt ekstra av. For første gang på år og dag husket jeg kameraet så det vil komme flere bilder her etterhvert fra helgen. 

 

 

Ukens irritasjonsmoment. 

Denne uken kommer jeg ikke på noe spesielt som har vært noe irritasjonsmoment. Eller... Jeg er jo en person som til tider irriterer meg mye og alt så noe er det nok, men i dette sekund kommer jeg ikke på noe. 

Ukens mest leste innlegg. 

Julepynt til besvær. 

 

Ukens anbefaling.

Til jul fikk jeg boken til Kristin, #Bra nok som jeg fikk lest i helgen, og plutselig ble ikke ukens anbefaling så vanskelig som forrige uke. Den er aktuell, ærlig, og rett på, både når det gjelder hovedtemaet, og alle undertemaene som blir tatt opp. Jeg likte boken så godt at jeg sendte den hjem med mamma, selv om hun er en eldre generasjon. 

//Bildelink

 

Ukens sitat. 

Jeg skal være der når du gjør det bra når folk skåler for deg og du kommer hjem med seierspokalen løftet høyt, men jeg skal også være der når du snubler og får skrubbsår på knærne og krabber hjemover i rennesteinen for du er fortsatt like mye verdt for meg. 

@midnattspoesi , instagram. 

 

Tilbake til hverdagen og behandlng

  • 05.01.2018 - 14:22

Nå begynner den første uken av det nye året å nærme jeg slutten. Hverdagen har startet, sjokoladeskålen har mistet sin faste plass på bordet, og gode nyheter har allerede kommet posten. 

I går var første time på psykomotorisk fysioterapi siden 23 NOVEMBER! For dere som ikke har hørt om det før er det kort fortalt nesten som en psykolog. Eneste forskjellen at det er mer bevissthet rundt dette med kontakt med egen kropp, pust og spenningstilstander i kroppen. Kort fortalt et vidunder med lange ventetider. Etter jeg fikk CRPS har dette vært det eneste som har hatt en form for lindring på smertene hvis vi dropper alt av piller og smerteplaster en liten sekund. CRPS smertene min er psykosomatiske smerter som vil si at jeg ikke har noe skade eller fysiske bevis på at jeg skal ha de smertene jeg har. Det er rett og slett hjernen som sender ut falske signaler om at jeg har sterke kroniske smerter, hvis det gir mening? 

Jeg skulle ALDRI gå til noe psykolog fordi det ikke var noe for meg, og jeg klarte meg jo fint alene. Nå sitter jeg her noen år etter og vet ikke hva jeg skal gjøre når pensjonsalderen tar igjen psykomotorikern min. Etter alle disse timene har jeg merket at alt som surrer og går inni hodet har stor påvirkning på kroppen. 

 

Nok om psykomotorisk og over til noen som er hakket mer spennende. Det kommer nok bare til å bli kjedeligere for dere når jeg tenker meg om.... Jeg har fått innkalling til smertemestringskurs, eller kognitiv-kurs som det så fint heter. Nå har jeg ventet et halvt år på plass, så det var godt og endelig få brevet i posten! Målet med hele kurset er at jeg skal klare å kutte ned på morfinen uten at kroppen setter igang et smerteanfall, og klare å fungere bedre i hverdagen. Hvordan dette går blir spennende å se fremover. 

Jeg har vært heldig med starten på det nye året og håper det fortsetter slik både i forhold til hverdagen, behandlinger og NAV. 

 

Julepynt til besvær

  • 02.01.2018 - 14:30

Det er ikke ofte jeg blir overrasket over meg selv, men i år har jeg har jeg tatt steget til et helt nytt nivå når det kommer til julepynten. OPS: Ordene julepynt og jul blir brukt både en og to ganger for mye i dette innlegget! 

Jeg er en av de som helst skal ha julepynten oppe så lenge som mulig. Det er noe spesielt med alle disse nissene, julestakene og det store treet som blir midtpunktet i stuen. Det blir automatisk en god stemning ut av det, og de ekstra lysene gjør det lille ekstra om ettermiddagen når solen går ned. 

I dag, 2. januar er det på tide å samle julepynten før eskene skal fylles å stables i skapet frem til neste jul. Jeg vet ikke hva som skjer akkurat nå, men jeg føler meg ferdig med julen for i år. Det kan godt være at det har blitt litt mye av julen i år som er grunnen til at jeg sa meg enig i å pakke bort allerede nå. Tidligere kunne jeg fortsette julen frem til midten av januar før jeg ble mettet av alt som har med ordet "jul" å gjøre. Det er hyggelig å pynte til jul, men jammen er det fint å pakke bort julen også. 

Nå er jeg klar for siste innspurt i dag, selv om det føles nakent og tomt den første tiden. 

 

 

 

Uken som var, 52/2017

  • 01.01.2018 - 14:53

Akkurat nå. 

I skrivende stund er det ikke mye å beskrive. Kroppen er helt ferdig etter alt som har med julen og gjøre, og de siste batteriene jobber på spreng, mens resterende lader seg opp til alt det nye året har å komme med. En ting er sikkert. Jeg og senga skal ha et times tid sammen etterpå. Bare meg og den... 

 

Ukens høydepunkt. 

Jeg vet ikke om det er sosialt akseptabelt å skrive dette her, men et av ukens høydepunkter er at julen offisielt er over. Jeg elsker julen, men på grunn av refleksdystrofien kan det fort bli litt mye på en uke. Nyttårsaften var også et av ukens høydepunkter. Ingen alkohol, rolig feiring, god mat, og ikke minst en hund som ikke kunne brydd seg mindre om rakettene. Ellers har det vært et par koselige middager hos familie på både min og Håkon sin side. 

 

Ukens irritasjonsmoment. 

Ukens irritasjonsmoment er min egen kropp. Som jeg nevnte ovenfor er kroppen helt tom nå etter alt som har skjedd denne uken.  Det skal bli godt med en  rolig tid fremover å komme i gang med behandling igjen. Smerter tar mye energi, og noen ganger blir det litt for mye. 

 

Ukens mest leste innlegg. 

SLUTT Å UNNSKYLDE DEG

 

Ukens anbefaling. 

Jeg var faktisk litt usikker på hva jeg skulle fylle inn under ukens anbefaling, men jeg tror jeg har falt på et fornuftig valg. Denne uken vil jeg anbefale dere bloggen til Vilde som jeg har lest en stund. Det er mye farger, varierte innlegg, og akkurat passe lang tid imellom hvert innlegg blir publisert så jeg rekker å følge med i svingene. 

Hvis du trykker på bildet under kommer du rett til bloggen. 

 

Ukens sitat. 

New Year's Day. A fresh start. A new chapter in life waiting to be written. New questions to be asked, embraced, and loved. Answers to be discovered and then lived in this transformative year of delight and self-discovery. Today carve out a quiet interlude for yourself in which to dream, pen in hand. Only dreams give birth to change.
 

Slutt å unnskylde deg

  • 30.12.2017 - 16:49

 

I kjent bloggstil burde det nå kommet et langt utdypende innlegg der jeg legger seg flat for mine lesere, å beklage for mitt "noe lange" fravær. Jeg har jo tross alt bare skrevet et innlegg denne uken.

Siden jeg selv ikke er noe stor fan av disse tåpelige unnskyldningene så dropper jeg det denne gangen. Jeg dropper det nok neste gang også...  I stedet skal jeg heller forklarer hvorfor jeg ikke er noe fan av disse halv kleine innleggene som ikke gir noe mål og mening. 

 

 

Jeg er ikke interessert i hvorfor en blogger jeg er innom fast har vært borte fra bloggen. Enten det har skjedd noe, eller at vedkommende har brukt litt ekstra tid på å leve livet å brukt tid på venner og familie. Syntes jeg ikke man skal føle at man må unnskylde seg i det lange og det breie for for å rette opp i noe som høres ut som en stor tabbe fra bloggeren sin side.  

Har bloggen din samlet støv i over en måned og statistikken ser ut som en strek du kunne tegnet med linjalen din er det bedre å fortsette som om ingenting har hendt. Den brutale sannheten er at dine gamle lesere mest sannsynlig har glemt deg, eller byttet deg ut med en ny favoritt. Vi har alle gjort det en gang og vi kommer nok til å gjøre det flere ganer. 

Hvis vi skal være realistiske her et lite sekund vet både du og jeg like godt at verden ikke går under når vi tar en av de mange pausene våres. Sponsorene går ikke i minus når de ikke får tak i oss som bare er et lite sandkorn i denne blogg bobla. Tenåringsjentene ligger heller ikke å gråter i senga om kvelden fordi dagens innlegg ikke kom som forventet. Det siste eksemplet ble kanskje litt i drøyeste laget, men dere skjønner hva jeg mener. 

Så neste gang du tar en velfortjent pause på bloggen (Ja, det er faktisk sunt innimellom) så hopp over "Jeg er så lei for at jeg ikke har blogget " innlegget. Jeg tviler på at jeg er den eneste som hopper over disse overskriftene. Skriv heller et innlegg om hybelkaninen din minutt for minutt. Det kan fort bli mer underholdene. 

 

Prosjekt opprydding i fotoarkivet.

  • 28.12.2017 - 15:03

( - 12 grader ute klokken 7 på morgenen... Enkelte bilder husker man bedre enn andre) 

Jeg kjøpte mitt første kamera for deler av pengene jeg fikk til konfirmasjonen min. Vel og merke et lite å praktisk Canon digitalkamera. Vi trenger ikke begynne å regne eksakt hvor lenge det er siden, men vi nærmer oss 10 år!

Jeg kan med hånden på hjertet si at mye har skjedd siden den gang. Digitalkamera har blitt til speilrefleks. Ordene blender, ISO og lukkertid har en betydning nå. Før var det bare noen ord som jeg slang inn her og der. Bildene som jeg en gang syntes var bra er i dag... ikke fullt så bra. 

Målet er å gå igjennom alle bildene som ligger strødd rundt omkring på pcen, ekstern hardisken, minnepenner jeg ikke finner og ikke minst fotoknudsen sin egen bildebank. Ordene strødd rundt omkring er ikke en overdrivelse i denne sammenheng. Jeg vurderte om jeg skulle vise det igjennom et par skjermbilder fra pcen, men samtidig trenger jeg å sitte igjen med litt verdighet når dette innlegget publiseres. 

Det skal bli moro å se hvor mange bilder som er igjen når jeg blir ferdig med prosjektet. Kanskje det kommer til å dukke opp bilder her av både det bedre slaget og bilder som skal finne veien til papirkurven. 

Tilbake i mat koma.

  • 27.12.2017 - 13:34

Etter nesten en uke er det godt å kunne sette seg ned å skrive en setning eller to her igjen. 

Vi kom oss igjennom vår første julaften hjemme hos oss og kroppen er fortsatt i mat koma etter alt som har funnet veien inn i munnen disse juledagene. Julematen ligger på høyre side, godteriet på venstre og julekakene ligger å strutter utover foran. Et vakkert syn om jeg får si det selv. 

Jeg ser det er over middels populært å vise frem hva man har fått til jul, og understreke det både en, to og tre ganger at man IKKE gjør det for å skryte... Jeg blir så irritert over den setningen som går igjen hvert år. Det er da ingen som bevist skryter av julegavene man har fått av familie og venner? Er det ikke meningen at man skal vise hva man har fått? Vi var ihvertfall veldig heldig i år. Mye vi trengte som lå under treet. Det er alltid godt å pakke opp noe som vi ellers måtte brukt penger på før eller siden. 

 

 

Nå er batteriene helt flate og kroppen skal lades opp før siste halvdel av romjulen skal gjennomføres. Det er koselig med jul og alt som hører til, men det er også deilig når det er over og hverdagen kan ta over igjen. Jeg kjenner at det  ihvertfall skal bli godt for kroppen å komme tilbake til gamle rutiner, men ikke før til mandagen. Er tross alt romjul frem til nyttårsaften og julestrømpa må tømmes før den skal legges bort igjen.

Håper dere har hatt noen koselige dager, å passer på og spise litt ekstra godteri og god mat resten av uken. Det er jo tross alt bare jul en gang i året!

Julekort og merkelige drømmer.

  • 21.12.2017 - 14:36

Dagen i dag er en av de dagene hvor både hode og kropp jobber dobbelt så sakte som den pleier, og senga roper etter selskap. En av ulempene ved disse smertene er at jeg opplever mye rart i løpet av nettene. I natt har jeg blant annet stått inni en bilvaskemaskin (Kommer faen ikke på det riktige ordet her) mens bilen min ble vasket (Eier verken bil eller førerkort). Jeg løpte etter en dame som hadde stjelt en liten unge som hun løp med mellom beina, og jeg satt å sydde på et ark som jeg skulle gi bort i julegave til noen jeg ikke liker  ... Jeg blir mildt sagt smårar av alle disse drømmene. Det er enkelte kvelder jeg har mer lyst til å sitte opp hele natten i stedet for å legge meg til og sove, så hvis noen er gode på drømmetydning så ta gjerne kontakt. 

 

 

Nok om mine underholdene netter og over til noe mye koseligere. I går kom det et julekort i postkassen! Det er ikke mye som slår hjemmeskrevet julekort i posten. Det er så fint og koselig på samme tid. Neste år skal jeg sette meg som mål å sende ut julekort selv. Det er så lett å legge ut en julehilsen på facebook og andre sosiale medier (been there done that), men jeg skal prøve å skjerpe meg neste år. Julen 2018 skal bli mitt julekort år! 

 

 

De det er lett å glemme i juletiden.

  • 20.12.2017 - 14:08

 

Nå i julen er det mye snakk om de som ikke har så mye. De med voldelige familiemedlemmer som ødelegger hele opplevelsen. Foreldre som ikke har råd til en gaver til unger. Og de som ikke har noen å feire julen med. Det blir satt igang innsamlingsaksjoner, arrangementer over hele landet og alle er velkommen.

Før jeg setter i gang med neste avsnitt vil jeg at du skal lese følgende to ganger: Jeg syntes dette er kjempe fine tiltak, og støtter selv et av tiltakene som skal hjelpe de som ikke har så mye til å få en koselig jul.

Men hva med resten? Hva med de som har en flott familie, penger i lommeboka, men som likevel ikke kommer seg ut døren på julaften. De som sliter med sykdom, smerter og det psykiske. Jeg er såpass heldig at jeg ikke kan snakke i forhold til den psykiske, men jeg kan slenge meg under de to første kategoriene. 

Det er ikke alltid det bare er å ta seg sammen og prøve. Noen dager er en time blant folk altfor mye, mens andre dager kan man klare et par timer og fortsatt ha det bra. Noen ganger kan man kjenne det på kroppen, mens andre ganger kommer det som lyn fra klar himmel.

 

//Bildelink//

 

Jeg har selv sittet hjemme en julaften i joggebukse å sett på tv hele dagen fordi beina streiket. Veldig kjedelig når jeg måtte innse at slaget var tapt og joggebuksen måtte på igjen mens resten av familien dro videre, men samtidig var det deilig. Det var deilig og roe helt ned, og slippe alt støyet og maset som fort kan oppstå på en slik dag. Jeg koste meg med alle juleprogrammene som gikk i løpet av dagen og passet på å spise ekstra mye godteri. Jeg vet at det kan komme flere slike julefeiringer i årene som kommer, men nå som jeg har testet det en gang er det ikke jeg kommer til å beskymre meg for. 

Så hvis du kjenner noen som innenfor disse gruppene så pass på å ikke mas for mye. Det kan fort gjøre tanken om å bli hjemme sterkere. Legg til rette enten personen trenger å lade opp batteriene under besøket eller så lite som en ekstra stol til beina. Ikke kom uventet på døra selv om det er tanken er god, å legg alle forventningene og press til side. Det skal jo til syvende og sist være en koselig dag enten den feires med familie, eller foran tven med godteriskåla godt plassert i fanget. 

Jeg skjønner at det blir vanskelig å finnen en løsning til denne gruppe mennesker. Bare husk at vi en gruppe til som verken passer inn hos de som har en flott jul, eller de som ikke har noe mulighet til å feire jul. For vi har muligheten, men det er ikke alltid kroppen vil. 

 

10 kjappe - All about Christmas

  • 19.12.2017 - 14:31

 

1 desember, eller lille julaften

Jeg er nok et lille julaften menneske. Det er noe med kvelden før kvelden, grevinnen og hovmesteren og det å lade opp batteriene til den store dagen. 

 

Pepperkake eller kakemenn

Jeg er definitivt en pepperkakejente/dame/kjerring. Det jeg stusser litt over er at jeg ikke er sikker på om jeg har smakt kakemenn? Jeg må jo ha smakt det siden jeg alltid går forbi dem i butikken uten å prøve. Jeg er jo tross alt skapt for å spise alt som har med kaker og gjøre... Jeg må finne ut av dette her. 

 

Favoritt julefilm

Det er vanskelig å bare plukke ut en film. Jeg er stor fan av Reisen til julestjernen, tre nøtter til askepott, Grinchen, og hjemme alene 1,2 og 3. Utenom disse har jeg ingen soleklare favoritter, men jeg skal ikke nekte for at det finnes mange andre gode julefilmer der ute. 

 

Plastikk eller ekte tre

Her i huset har vi plastikk som i og for seg er både praktisk og like fint etter fire uker inne i varmen. Nå om dagen kan man jo få plastikk som ser like fine ut som ekte hvis man legger litt penger i det. Det eneste jeg savner fra treet vårt er lukten som kommer med et ekte, men det kan man få kjøpt ved siden av. Så alt i alt får jeg ta et slag for plastikk denne gangen.

 

 

 

Tre nøtter til askepott eller reisen til julestjernen

Er dette er lurespørsmål? Hvis ikke skjønner jeg ikke hva det gjør her. Det går jo ikke ann å velge mellom tre nøtter til askepott og reisen til julestjernen! Et menneske trenger begge disse julefilmene i livet sitt, spesielt på julaften. Det blir ikke noen ordentlig jul uten disse to gamle slagerne.

 

Ribbe eller pinnekjøtt

 Åh, den er vanskelig... Jeg er altfor glad i mat til å svare på slike spørsmål. Jeg er vandt til å spise ribbe på julaften og pinnekjøtt på nyttårsaften eller ved andre juleanledninger, og siden dette er en 10 kjappe juleversjon så får det bli ribba denne gangen. 

 

Favorittaktivitet i desember

Favorittaktiviteten hvert år er når treet får komme opp fra boden og kassen med julepynten blir satt på stuegulvet. Det er like koselig å pynte til jul hvert år selv om man blir eldre. Julebaksten er er også en stort favoritt i desember måned. Både bakingen og den store oppgaven med å kvitte seg med det i løpet av desember.  

 

Favorittdag i desember

Jeg føler litt på at jeg bør skrive julaften med store bokstaver nå. Jeg tror vi kommer til å få en koselig julaften hjemme hos oss i år, men på grunn av refleksdystrofien velger jeg lille julaften i og med at det ligger mer ro over den dagen. Ikke ligger det så store forventninger til den dagen heller som kan fyre opp smertene. 

 

Hva gleder du deg mest til i romjulstiden

Er første juledag en del av romjulstiden? (Etter å ha googlet dette har jeg funnet ut at romjulstiden starter tredje juledag og varer frem til nyttårsaften. Da ble det plutselig hakke vanskeligere å svare) Jeg skal ihvertfall på middag hjemme hos mamma en kveld, så er planene for nyttårsaften og feire med svigermor og alle fire bikkjene så det blir koselig. 

 

Hvordan ser julaften ut for deg

Julaften i år blir spennende. Det er det første året jeg og Håkon skal invitere til julaften så eksakt hvordan den blir er vanskelig å si her og nå. Jeg vet ihvertfall at jeg skal ta det med ro så jeg ikke tuller det til med beina. Siden Oliver skal på overnatting fra torsdag til julaften kan jeg slappe av litt ekstra, noe som skal nytes. Tre nøtter til askepott og reisen til julestjernen skal følges med på med noe godt ved siden av. Utpå dagen kommer resten av flokken fra både min og Håkon sin side og jeg er sikker på at det blir en koselig dag. Det beste med hele julaften er når tiden er inne og man kan skifte til noe mer behagelig å studere hvor mye magen har vokst i løpet av dagen. Det er et av favoritt øyeblikkene mine! 

 

 

 

 

Tonje Pettersen

24 år fra Drammen som trenger å få litt liv i de små grå. Det kommer ikke til å bli noe rosablogg, men man skal aldri si aldri. Kanskje jeg en dag sitter å skriver om restylan og den nye vesken min til 8000...

Kontakt meg

tope_93@hotmail.com

Følg meg

Follow
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no