«Armene dine fungerer så du kan jo bare finne en deltidsjobb hvor du sitter foran en pc»

  • 13.09.2017 - 16:40

 

Det er et par ting man hører som «syk» fra utenforstående som får opp pulsen litt. Det er ikke snakk om den berømte "feel good" pulsen alle på treningssenteret snakker om, men den pulsen som du får når telefonene får tom for strøm akkurat i det du trenger den som mest. Jeg snakker om den gjentakende setningen «Armene dine fungerer så du kan jo bare finne en deltidsjobb hvor du sitter foran en pc» ...  (Setter av litt tid til å puste til dere som irriterer dere over slike setninger) 

Det at disse setninger kommer fra utenforstående setter meg litt ut, og det er vanskelig å komme med et svar der og da. Ja, jeg har to velfungerende armer. Ikke nok med det, jeg er til og med så heldig at jeg har en hel overkropp som er smertefri. Så i teorien hadde jeg klart å jobbe foran en pc åtte timer om dagen, men det er stor forskjell på det teoretiske og det praktiske.

 


 

 No one is the same, and we all have different life experiences. It's not my place to judge them or for them to judge me.


 

 

Er du for eksempel hjemme med omgangssyken er det ikke bare å slå seg løs med støvsugeren og andre plikter mellom intimstundene du har med bøtta eller doskåla. De fleste ligger rett ut og er avhengig av hvile fordi det er en stor påkjenning for kroppen. Vi med kroniske smerter har en kropp som har denne påkjenningen 24 timer i døgnet, uavhengig om det er snakk om smerter i en finger, eller om man er rammet i hele kroppen. Man kan nesten gå så langt å si at det og ha en kronisk sykdom er en fulltidsjobb i seg selv.

 

 

 

Så i stedet for å komme med setninger som den ovenfor neste gang, er det mye koseligere å høre at man ser bra ut den dagen, eller lignende komplimenter. Man føler seg straks mye bedre, samtidig som man slipper å føle seg ille til mote uten noe fornuftig svar.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

-----❥ For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

 

 

Bildene som ikke havner på bloggen.

  • 12.08.2017 - 17:07

 

Instagram

 

Det er ikke alle innlegg som trenger så mange ord. Dette er et godt eksempel på et slikt innlegg. Jeg er en stor tilhenger av instagram å syntes det er morsomt og finne nye følgere til listen min så jeg kan bruke fem minutter til av dagen til noe som i mine øyne kan ses på som produktivt. Hvis man ser det med et nærsynt perspektiv som meg vell og merke. Det kan godt hende det fungerer like bra med et langsynt perspektiv, men det vet jeg ikke noe om.   

Hvis du har en instagram konto må du gjerne legge igjen brukernavnet i kommentarfeltet så jeg kan ta meg en titt og kanskje finne meg noen nye følgere!

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

Topp fem mest leste innlegg

  • 11.08.2017 - 15:28

Jeg har havnet inni et tidsrom hvor jeg er sliten og har mye vondt. Ikke fordi jeg har mye og gjøre, ikke fordi livet mitt er fyllt med stress og mas, men fordi en enkel pille skal byttes ut med en annen. Eller, jeg tror dette er grunnen... Jeg har tenkt å skrive et mer utdypende innlegg om dette og hva som i teorien er planene for høsten medisinskmessig (← Kan noen se om dette ordet står oppført i norsk ordbok?)  Hovedsaklig fordi jeg ikke gleder meg så veldig mye, og fordi det i hodet mitt blir vanskeligere å gi opp når det står svart på hvit her inne. 

 

 

Frem til da har jeg funnet frem de fem mest leste innleggene her på bloggen. Litt morsomt er det at alle innleggene handler om refleksdystrofi som ingen vet hva er. I tillegg er det en liten motivasjon når det er et tema jeg skulle ønske var like kjent som  temaet kreft. 

 


Kroniske smerter, men lykkelig!

Gjesteinnlegg fra CRPS

Hadde det vært bedre å hatt en annen sykdom?

Ja til cannabis i Norge

Vanskelig å be om hjelp

Trykk på linkene for å komme til innleggene. 


 

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

Jeg ser deg

  • 10.08.2017 - 13:35

Jeg ser deg. Selv om jeg fort blir noen hoder lavere enn deg kan jeg fortsatt se blikket som følger etter når jeg ruller forbi deg i noe man skulle tro var et utenomjordisk fartøy.

Etter snart fire år med refleksdystrofi har jeg blitt gradvis mer avhengig av rullestolen når jeg skal ut, og hver gang kommer disse blikkene fra godt voksne mennesker. Det slår aldri feil. Jeg vet ikke hva dere ser etter, men en ting er sikkert. Selv om dere analyserer meg fra det ene hårstrået som alltid står rett opp og ned til tuppen av skoen kommer dere ikke til å finne noe spennende. Jeg har verken gips, mangel på et bein, eller store synlige sår. Sist jeg sjekket var hode også på plass. 

Det er sjeldent en god følelse når noen stirrer på deg, og jeg er ganske sikker på at jeg kan snakke for andre i samme situasjon når jeg sier at den følelsen ikke blir noe bedre når man er avhengig av rullestolen når man skal ut.   

 

// Bildet er fra pinterest (https://es.pinterest.com/pin/351843789620807666/?lp=true) 

 

Jeg trodde at rullestol var et vanlig hjelpemiddel i 2017 i og med at den dukket opp første gangen i 1595. (Ja, jeg googlet dette) Greit at noen trenger lengre tid enn andre på å venne seg til nye oppfinnelser, men 422 år skulle man tro holdt for de fleste.

Man skal venne seg til mye rart her i livet, men jeg synes ikke man skal trenge å venne seg til haukeblikk fra voksne mennesker så fort man ikke lenger har like lett for å gå. Så neste gang blir jeg veldig glad hvis du som føler deg truffet dropper analyseringen fra topp til tå, og heller oppfører deg slik som de fleste unger gjør. Et kjapt vennlig blikk før man går videre. 

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

På tide å komme tilbake og tørke bort litt støv

  • 09.08.2017 - 16:09

Etter snart tre måneder er det på tide å komme tilbake og tørke bort litt støv, fylle inn siden med noen nye innlegg og få liv i de små grå igjen.

Jeg merker det er en god stund siden sist det ble skrevet noe her. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har begynt på dette innlegget, og bra er det... En ting jeg har lært er at tanken på å starte opp igjen er definitivt lettere enn og sette sammen ord og setninger til et innlegg! Jeg tror ikke jeg skal fortsette å rable ned flere setninger her nå i fare for å trykke ctrl A og delete knappen. 

Målet med innlegget var å si ifra at jeg er på vei tilbake etter en noe smertefull sommer. Det har jeg enda ikke fått til så jeg tror jeg runder av her i første omgang og heller kommer tilbake til det seinere når det å sette sammen ord har begynt å løsne litt.

 

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

Et lite avbrekk fra hverdagen.

  • 13.05.2017 - 12:00

Forhåndsskrevet innlegg

I dette sekund har jeg kommet meg opp på hytta for et lite avbrekk denne helgen. Du vet du er blitt offisielt voksen når du spør om dere ikke skal ta en tur opp på hytten i helgen... Jeg tror kroppen trenger litt frisk fjellluft og opplevelsen av litt andre omgivelser. I tillegg er søstera til Oliver her, så det er godt for både tobeinte og firbeinte

 


 

Håper dere har en fin helg uansett hvordan tiden blir brukt. 

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

Kroppen får en ro over seg som ikke en gang solen klarer å få frem

  • 10.05.2017 - 12:26

 



 

Det er noe med disse regnfulle dagene som jeg liker. Kroppen får en ro over seg som ikke en gang solen klarer å få frem. Refleksdystrofien spiller på lag med kroppen, og skuldrene kan senke seg. Jeg tror alle trenger en dag innimellom hvor hele kroppen roer ned å lader opp batteriene uavhengig om man er syk eller frisk. Før jeg ble syk var regnfulle dager bare en dårlig start på dagen. I dag er en regnfull dag en god dag. En regnfull dag nå om dagen betyr som regel mindre smerte og lavere puls

I bakgrunn går en liste på spotify jeg aldri hadde satt på ellers. Artister jeg aldri har hørt om, men som passer bra inn på en slik dag. Ved siden av meg  ligger Oliver å drømmer om leverpostei og gud veit hva. Det er rart, men han er som meg. Rolig og avslappet på dager som dette, og i full fart så fort solstrålene treffer bakken utenfor. Kaffekoppen er klar og i dette øyeblikket er det bare en person som mangler for at dagen skulle blitt komplett. Min samboer og bedre halvdel. 

 

 

-------------------------♥-------------------------

Let the rain kiss you
Let the rain beat upon your head with silver liquid drops
Let the rain sing you a lullaby
The rain makes still pools on the sidewalk
The rain makes running pools in the gutter
The rain plays a little sleep song on our roof at night
And I love the rain.

-------------------------♥-------------------------

 

 

Håper dere får en fin dag uavhengig om dere er som meg eller håper om sol og bedre vær.

 


 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

 

Sunt, kjapt og enkelt alternativ til en ellers kjedelig frokost / lunjs

  • 09.05.2017 - 12:30

Du vet den morgenen som du får gjort så mye at du nesten blir skremt av  din egen innsats og vilje? Jeg vil påstå at jeg hadde en slik morgen før  de verste smertene slo til igjen og jeg havnet tilbake på min faste plass i stolen... Urokråka har endelig slått seg til ro å ligger sammenkrøket og snorker i sofaen etter å ha tatt noen runder ute på plenen. Så alt i alt er ting som det pleier å være på denne tiden av døgnet, men over til overskriften før jeg blir stemplet som en av de mange klikkhorene her inne. 

Det at hun som ikke er noe frokostmenneske å spiser frokost rundt klokken 1 de fleste dagene i uken på grunn av at blodsukkeret skriker etter næring håper jeg ikke skremmer dere bort, men jeg har tre gode frokost / lunsj retter som jeg vil anbefale dere. Å til alle dere som jobber med sommerkroppen 2017, dere kan også spise dette. Jeg ville aldri ødelagt for dere, det er jo tross alt sommerkroppen det er snakk om! 

For å være helt ærlig har jeg bare spist den første retten en gang og det var her om dagen, men den fortjener fortsatt å få sin mulighet til blomstre her inne. Det er så enkelt som oppskjært kyllingfilet som vi hadde fra dagen før, stekt egg, brødskive, og litt grønt / rødt ved siden av. (Må innrømme at tallerkenen ble innvandert av ketchup så fort bildet var tatt)

Neste er det gode gamle knekkebrødet. Personlig syntes jeg wasa sport + smaker best, men jeg skal ikke true dere til å kjøpe det neste gang dere er på Kiwi. Oppå der igjen ligger det salatblad, kalkun pålegg, gulost, paprika og agurk med litt cherrytomater ved siden av. Dette er favoritten som går igjen når jeg står med hodet i kjøleskapet å funderer over et av de vanskelige spørsmålene her i livet. 

Det siste er yoplait double 0% yoghurt toppet med havregryn, opphakkede mandler og rosiner, men jeg er ganske sikker på at du kan putte oppi det du vil her. Er du en av de som har gitt opp sommerkroppen 2017 kan du sikkert knekke opp noen ruter med melkesjokolade å ha på toppen, 

Nå håper jeg at du kan spare fem minutter neste gang du lurer på hva du skal ha til frokost / lunsj. Jeg tar gjerne imot andre frokost / lunsjtips som ikke tar halve dagen å lage, og som heller ikke inneholder ordet grøt, banan, proteinpulver eller lutefisk. Ellers er jeg ganske åpen for det meste.   

Håper alle får en fin dag videre! 

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 




 

Mer hverdag, mindre deep mind innlegg.

  • 08.05.2017 - 14:18

Overskriften sier det meste her. Denne bloggen inneholder en god del "rett fra levra" innlegg og sånt blir det fort vanskelig å få publisert flere dager i uken. Så i stedet skal jeg prøve å få til flere av disse "hverdagsinnleggene" her inne. Ikke det at hverdagen min er så veldig innholdsrik og spennende på grunn av diverse som følger med refleksdystrofien, men noe skal det være mulig å få ut en setning av. 

 

 

Jeg har ingen anelse om hvordan det kommer til å gå, men tanken har skurret en stund nå så vi prøver! I forbindelse med dette hadde det vært til stor hjelp hvis du som driver en hverdagsblogg kan legge igjen link til bloggen under. Jeg føler jeg trenger all den hjelp jeg kan få i dette sekund. Jobber også med å finne et nytt design til bloggen, så hvis du har noen gode forslag kan du også slenge igjen navn/ link til det i samme slengen.  

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

 

Hadde det vært bedre å hatt en annen sykdom som folk har mer kjennskap til ?

  • 30.03.2017 - 14:45

Det er flere dager hvor jeg skulle ønske jeg hadde en annen sykdom. En sykdom som folk kjenner til. En sykdom som kommer frem i lyset igjennom innsamlingsaksjoner der pengene går til forskning for å finne en kur, Jeg skal ikke gå så langt å si at jeg skulle ønske jeg hadde kreft for det er jeg glad jeg ikke har, men jeg skulle ønske folk hadde like god kjennskap til refleksdystrofi selv om vi er en mindre pasientgruppe. 

Etter andre smerteanfall på to uker natt til mandag ønsker jeg mer en noen gang et svar på hva som skjer i kroppen og eksakt hva som utløser de. Ikke minst ønsker jeg at vi kan finne noe som fungerer på smertene og ikke bare krampene, å få svar på hvordan jeg kan forhindre nye anfall i fremtiden. Det at jeg mest sannsynlig må leve med sykdommen resten av livet er greit. Den tanken har jeg vendt meg til, men tanken på å fortsette med smerteanfall månedlig hvor ambulanse og legevakt/ sykehus blir involvert vet jeg ikke helt hva jeg syntes om enda. 

Etter det siste anfallet har jeg vært en tur hos fastlegen og fått smerteplaster som inneholder et morfinstoff som skal lindre smertene i beina, så det blir spennende å se om det har noe virkning de neste ukene. Allerede i slutten av juni venter timen på smerteklinikken der de har litt andre midler til å dempe smertene, og jeg kan ikke annet enn å si at jeg gleder meg til den timen. 

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

 

Ja til cannabis i norge

  • 17.03.2017 - 14:32

Jeg er langt ifra noe ekspert på dette omerådet, men et sted må jeg få det ut. 

På mandag ble det igjen publisert en artikkel som handler om legalisering av cannabis her i Norge, noe jeg er for. Det som overrasket meg var alle kommentarene under artikkelen. Jeg blir både oppgitt og irritert over enkelte av kommentarene som kommer fra voksne mennesker. 

"Samfunnet trenger ikke enda flere folk som naver pga bruk av cannabis " "NEI NEI NEI. Alle stoffbrukere begynner slik" "Narkotika hører ikke hjemme i Norge som et lovlig produkt" "Kan dere ikke fungere uten narko​"

 

Først må vi oppklare et par ting her. Det finnes både syntetisk cannabis og medisinsk cannabis. Syntetisk cannabis er en god blanding med både det ene og det andre rusmiddelet ved siden av selve cannabisen. Altså ikke "cannabis" i mine øyne. Det er det syntetiske det blir solgt mest av på gaten og som dessverre har ført til en del dødsfall. Medisinsk cannabis derimot er så enkelt som medisiner som inneholder cannabisplante. Med tanke på hva mye av de medisinene man har tilgang til i hverdagen inneholder som ibux og paracept  så er det ikke så ille som mange skal ha det til . 

Cannabis har blitt brukt som medisin i flere tusen år å blir fortsatt brukt i flere land! Her i Norge har det vist seg og ha god effekt på blant annet vi som lever med kroniske smerter, raumatiske sykdommer, kreft og MS. Nå vet jeg ikke hvordan det er med kreft og MS da jeg ikke har noe forhold til det, men jeg vet med meg selv at jeg putter mye smertestillende i kroppen min som sakte men sikkert skader indre organer. Det er dager hvor jeg må ha tre runder med paralgin forte + ibux 600mg. Det sier seg selv hvor mye skade dette gjør på kroppen hvis jeg skal holde på slik resten av livet. 



 

Så til kommentarene ovenfor. Jeg "naver" fra før, og om jeg i tillegg hadde brukt medisinsk cannabis ved siden av kunne det vært veien ut fra nav kontoret. Hvis ALLE stoffmisbrukere starter slik er det en sjanse jeg er villig til å ta for og dempe de daglige smertene. Denne "narkotikaen" mener jeg at hører hjemme i Norge. Vi er en stor pasientgruppe som kunne hatt god nytte av den såkalte "narkotikaen". Og jo vi kan fungere uten "narkotikaen", men vi kan fungere enda bedre i samfunnet med. Vi kan til og med fungere så bra at vi ender opp ved siden av deg på arbeidsplassen. 

Jeg tror det ligger mye fordommer og lite kjennskap til forskjellen mellom det syntetiske og medisinske. Hadde jeg ikke hatt refleksdystrofien med kroniske smerter hadde jeg nok vært hakke skeptisk til denne saken selv. De fleste av oss har sett programmer som Petter uteligger der rus og narkotika spiller en stor rolle hvor cannabis blir nevnt. 

Så neste gang dere hører om en sak om cannabis så husk at det finnes to helt forskjellige versjoner, og at det står mye på mengden man inntar. Det er ikke så ille som alle skal ha det til, og burde ikke ligget under kategorien "narkotika" (Det syntetiske vil jeg ikke en gang kalle for cannabis) Det er lov og være sterkt uenig i alt jeg har skrevet så langt, men dette er mine tanker rundt temaet. 

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

 

 

Anfall midt i innlegget.

  • 14.03.2017 - 11:22

Etter snart to uker uten noe form for liv her inne føles det godt å få ned et par setninger igjen. 

Utifra de uskrevne reglene skulle jeg i dette sekund sittet å skrevet ned en stor beklagelse hvor jeg utdyper hvorfor jeg ikke har kommet med noen nye innlegg her inne. Slike innlegg passer seg ikke inn på denne bloggen så jeg står over akkurat den delen. Grunnen er så enkel som at refleksdystrofien tok over styringen her en periode.

 



 

Etter den siste setningen ovenfor dukket det månedlige anfallet opp. Smerteanfallene er noe jeg ikke har skrevet så mye om på bloggen tidligere.  Det er like kjedelig og ikke minst vondt hver gang det kommer, og sjansen for et nytt anfall igjen i april er relativt stor. Når de store anfallene inntreffer har vi kommet frem til noen gode rutiner som fungerer bra for alle parter. 

Vi blir fort enige ( ...  eller Håkon blir enig at jeg også er enig) om hvor lang tid jeg skal få på meg før jeg mister sjansen min til å bestemme hva som skal skje videre. Jeg får også beskjed om hvor lang tid jeg har på meg til legevakt og ambulanse skal kontaktes. Selv om jeg sjeldent er enig i alle valg som blir gjort under et anfall, vet jeg at Håkon tar de beste valgene der og da. Det er nok disse gode rutinene som gjør anfallet mer behagelig. Jeg vet hva som kommer, selv om jeg ikke er like mye tilstede de timene anfallet varer. 

Nå er det blitt nok snakk om anfall her inne for en stund. Planen for innlegget var bare å fortelle at jeg er på vei tilbake.

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

 

En måned med prøveprosjektet.

  • 02.03.2017 - 15:21

I dag er det akkurat en måned siden første innlegg ble publisert her på bloggen. En blogg som var et prøveprosjekt for å fylle hverdagen og få ut det som ellers er vanskelig å si høyt. Jeg hadde ingen store forhåpninger om at dette "prosjektet" var noe som ville vare, men nå sitter jeg fortsatt å trykker på tastaturet etter en måned, så da er det kanskje håp allikevel. 

Det har vært mye god feedback her og lesertallet har vært noen hakk over mine egne forventninger da jeg publiserte det første innlegget, så all takk til dere som trykker dere innom her hver dag! 

 


 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

Vanskelig å be om hjelp

  • 28.02.2017 - 15:04

Mestringsfølelse. En viktig og stor del av et menneske. Viktig fordi den er med på å løfte selvbildet, og stor fordi man fort kommer lenger her i livet hvis man klarer å kjenne på den innimellom. Før var ikke dette noe jeg tenkte på i hverdagen, men etter jeg ble kronisk syk er det noe jeg tenker på opptil flere ganger i uken.

Før jeg fikk sykdommen gikk alt automatisk. De få gangene jeg "orket" å ta ut av oppvaskmaskinen eller rydde rommet mitt var ikke det første jeg tenkte "Yes! jeg klarte det" Da var det bare en liten kjedelig oppgave man måtte gjøre. Det ga meg ihvertfall ikke noe form for mestringsfølelse. Hvis jeg fikk en god karakter på en oppgave jeg hadde jobbet mye med, eller fikk en god karakter i et fag som jeg var svak i så kom mestrinsfølelsen snikene, og nå sitter jeg her uten mulighet til å studere videre for øyeblikket. 

Nå om dagen får jeg en god følelse hvis jeg har brettet sammen klær å hengt opp en ny vask. Jeg blir nesten litt stolt av meg selv de gangene jeg klarer å vaske hele leiligheten på en dag uten pause, selv om jeg vet at smertene vil blomstre på et seinere tidspunkt. Jeg blir fornøyd med meg selv hvis jeg klarer å lage middag til min bedre halvdel kommer hjem bare for og gjøre han glad. Det er ihvertfall ikke noe jeg trodde jeg skulle like å gjøre for noen år tilbake. Alt på grunn av at det gir meg følelsen av at jeg fortsatt klarer noe selv om jeg fysisk sett er langt ifra der jeg var før jeg ble syk. 

 


 

På grunn av dette er det vanskeligere å be om hjelp til ting i hverdagen. Jeg tror det kommer av at de tingene jeg innimellom vil ha hjelp til er så små at det blir flaut å spørre om. Enten det er å gå 50 meter utenfor døren så Oliver kan tisse, lage middagen som det tar 10 minutter å lage, eller om det bare er å hente noe å drikke. Jeg tror det ligger mye i det at jeg vil bevise både ovenfor meg og de rundt meg at jeg klarer ting selv om kroppen ikke fungerer 100% hver dag.

Selv om jeg skulle ønske at jeg var litt flinkere på dette punktet er jeg ganske sikker med meg selv at dette ikke er noe jeg kommer til å endre med det første, andre eller tredje. Jeg kommer heller til å være hu stae som vil klare ting selv. 

 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

En av de dagene...

  • 27.02.2017 - 15:49

Ny uke, nye muligheter! Ikke helt der i dag, men kanskje i morgen. 

I dag derimot er en av de dagene hvor jeg kjenner ekstra godt at jeg har refleksdystrofi og skjønner hvorfor jeg er en innbarket naver som ikke "gidder" å jobbe.

I dag er dagen hvor kroppen ikke kommer i gang, og smertestillende ikke gjør jobben sin. I dag er dagen hvor jeg irriterer meg over ting som jeg ikke har noe med. I dag er dagen hvor småting som å pusse tennene føles ut som en eviglang oppgave. I dag er dagen hvor jeg hadde ligget i sengen hele dagen hvis jeg ikke hadde hatt den lille pøbelen min (som er tidlig i tenårene om dagen). I dag er dagen hvor jeg fint kunne skrivet innlegget "10 ting jeg irriterer meg over med andre bloggere". 

Det er rett og slett en av de dagene.... 



 

Jeg får ikke gjort så mye med det i og med at det refleksdystrofien som har overtaket nå i dag, så da er det helt greit å klage litt her inne. Senere i dag skal Oliver og et vennepar ta meg med på luftetur så frem til da skal jeg bare slappe av foran tven, kanskje ta meg en tur inn i det berømte hjørneskapet på kjøkkenet å titte litt. Vi vet alle hva som skjer når man tar turen innom det berømte skapet eller den hellige skuffen så jeg trenger vel ikke si mer her nå. 

Hvis du har kommet helt ned hit håper jeg du får en fin dag videre, så kan vi heller snakke om sol og alt godt her i verden i morgen. 

-------------------------♥-------------------------

For å få de siste oppdateringene på bloggen først kan dere følge meg HER

 

 

 

Tonje Pettersen

24 år fra Drammen som trenger å få litt liv i de små grå. Det kommer ikke til å bli noe rosablogg, men man skal aldri si aldri. Kanskje jeg en dag sitter å skriver om restylan og den nye vesken min til 8000...

Kontakt meg

tope_93@hotmail.com

Følg meg

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits